Medlemsinnlogging
Vi spør Elijah Wood og Yvette Nicole Brown om deres tidligere interesse for Among Us, hva som fikk dem til å gå med på prosjektet, og hvor gøy de har hatt det med innspillingen.
"Hei, det er flott å snakke med dere begge.
Hei, Alex.
Håper du har det bra i dag.
Jeg tror jeg bare begynner med en slags generell innføring i selve serien."
"Den er åpenbart basert på et videospill, Icon Video Game Outlet.
Hvor godt kjente dere til spillet før dere begynte på dette?
Og hvis dere ikke hadde noen, hva var det som gjorde at dere ble interessert i akkurat dette prosjektet?
Jeg hadde hørt om Among Us, men jeg visste at det var et flerspillerspill der mange mennesker overalt spiller sammen og jeg ville ikke ødelegge livet for noen, så jeg spilte ikke."
"Men jeg var virkelig forelsket i ideen om at hver av disse små figurene har én farge og at de alle har et formål og jobber sammen, eller gjør de det?
Jeg elsket rett og slett alt ved det.
Så da ideen om å være med i serien kom opp og jeg fikk prøvespille, var jeg i den syvende himmel."
"Ja, jeg mener, jeg var også klar over det.
Veldig klar over det.
Veldig populært blant flere aldersgrupper av barn og voksne.
Og jeg tror det ble enda mer kjent under pandemien av åpenbare grunner."
"Men ja, jeg kom aldri så langt at jeg spilte det.
Uten noen god grunn, vet du, jeg hadde tenkt å sjekke det ut.
Og å legge stemme til en karakter i serien gjorde det selvfølgelig enda mer interessant å sjekke den ut.
Og jeg har fortsatt ikke gjort det."
"Men det skal vi.
Jeg har vel ikke nok tid.
Ja, det er problemet, ikke sant?
Men noe du nevnte der, som jeg syntes var veldig interessant, er hvordan karakterene alle har én farge."
"I serien har de forskjellige antrekk og sånt og selvfølgelig gir dere dem herlige personligheter og sånt.
Men synes du at, spesielt med tanke på at de ikke har munner, det bare er små manerer her og der, ga det dere litt frihet, antar jeg, i hvordan dere skulle uttrykke dere og opptre når dere gjorde stemmelegging for disse karakterene?
Absolutt, for de er selv, som jeg skal vise deg, så individuelle."
"Er det ikke søtt?
De er så individuelle.
De ligner på hverandre på mange måter, så du må finne en måte å bruke stemmen din på for å gjøre dem til noe spesielt."
"Og jeg tror alle, Kimiko, Liv, Ashley, Wayne, Phil, Randall, Dan, Debra, alle klarte det.
De gjorde disse karakterene så unike og fantastiske å se på at jeg ble forelsket bare ved å se på dem."
"Og Patton, jeg glemte Patton.
Ja, jeg er enig.
Å ha en slags blank palett i den forstand at det ikke er så mye uttrykk som kommer fra karakterdesignet, gir det mye frihet til å på en måte gjøre dem akkurat slik man vil ha dem og ha det gøy med det."
"Og de er alle virkelig unike og veldig spesifikke i måten de er skrevet på.
Og manusene er så gode.
Så gode.
Den veien vi hadde som skuespillere ble gjort veldig enkel for oss, tror jeg."
"Ja.
Flott.
Jeg må si at jeg ble virkelig positivt overrasket over det for som du sa tidligere, Elijah, det henvender seg til et yngre publikum, og det er helt greit."
"Det er åpenbart der den har hatt enorm suksess.
Men serien er ganske – den er veldig godt skrevet for, du vet, og den skiller seg ut.
Jeg hadde tenkt å spørre om det også, når det gjelder performance capture eller stemmeinnspilling, hvordan fungerte det?
Var dere alle adskilt?
Fikk dere noen gang sjansen til å dele opptaksboksen?
Og tror du det hadde noen innvirkning på opptredenene i det hele tatt?
Jeg var for meg selv."
"Spilte du inn noen, Elijah?
Jeg var også for meg selv.
Ja, jeg var for meg selv.
Vet du hva som er morsomt?
Jeg tror at siden pandemien har jeg gjort flere voiceover-økter bare alene enn vanlig."
"Men jeg synes at når de valgte skuespillere – denne besetningen er fantastisk.
Det høres ut som om vi var sammen.
Det gjør det virkelig.
Og jeg tror ikke noen av oss var det."
"Nei, det tror jeg ikke.
Jeg mener, det er – dessverre er det en av sidene ved å jobbe med voiceover at timeplanene deres ikke nødvendigvis trenger å stemme overens, fordi alle kan spille inn hver for seg."
"Så med mindre de virkelig vil sikre seg at de fanger opp en viss dynamikk med alle i rommet, noe som absolutt skjer fra tid til annen, er det ofte slik at vi gjør det selv."
"Ja.
Opplever du at når du spiller inn det, er det noe du må forestille deg dynamikken i det som blir sagt?
Og hva er prosessen, antar jeg, for å gjøre det i studioet?
Vel, vi har flotte casting-direktører som leser sammen med oss for det meste, og de er – jeg tror mange av dem er skuespillere eller har vært skuespillere, fordi de gir mye når du er i studioet."
"Og så også som skuespiller, på et visst tidspunkt, etter så mange år som meg og Elijah har gjort det, kan du høre musikken.
Som om du leser manuset, kan du se hvordan noen – spesielt hvis du vet hvem den andre skuespilleren er, kan du nesten se for deg hvordan de sannsynligvis vil gjøre det, og du reagerer bare som om du hører det i hodet ditt mens du spiller."
"Ja, godt sagt, godt sagt.
Og av og til, noen ganger, avhengig av hvor vi er i prosessen, vil de ha spilt inn noe av de andre skuespillerne, så vi får små biter av det."
"De vil spille det av.
Noe som også hjelper.
Ja.
Dere spiller strålende bra, Orange og Green, i serien.
Var du på noe tidspunkt fristet til, eller ville du ha blitt fristet til å bytte roller etter å ha sett alle de andre skipskameratene og hva de gjør?
Er det noe tidspunkt hvor dere ville ha vurdert å bytte til en annen person?
Kanskje noen ville ha ønsket å være Doktoren, tror jeg."
"Vel, alle tenkte på Doktoren.
Alle syntes Doktoren var helt fantastisk.
Alle ville være Doktoren.
Men jeg tror det var et punkt i hver episode hvor jeg ønsket at jeg var like talentfull som noen andre."
"Du vet, det er noen ting som mine medskuespillere gjør som er så rare og fantastiske og morsomme at jeg tenkte: «Å, det tenkte jeg ikke på, den pokkers Wayne Knight.» Skjønner du hva jeg mener?
Som om jeg bare tenker på ting."
"Eller Wilsons.
Det er bare sprøtt.
Ja.
Det er en ganske utrolig gjeng.
Ja, vi var heldige."
"Det var vi virkelig.
Og jeg skal ikke røpe noe.
Men hvis dere teoretisk sett, hypotetisk sett, levde til slutten av sesongen, fordi det er Among Us, blir folk drept."
"Ville dere vurdere en potensiell sesong to av Among Us lengre frem i tid, kanskje?
Ja.
Det ville jeg gjerne.
Jeg er en stor fan av Owen Dennis, som har laget dette."
"Infinity Train er utrolig.
Arbeidet hans er virkelig ekstraordinært.
Og vi vil bare fortsette å jobbe med ham.
Ja.
Han er en strålende forfatter og skaper."
"Og han har en fantastisk visjon.
Og han har definitivt en idé om hvordan man skal føre det videre.
Så hvis det skulle skje, ville jeg gjerne komme.
Det visste jeg ikke."
"Han har en idé om hvordan vi kan fortsette.
Han har en idé.
Ideen hans, jeg tror ikke dette er noen spoiler, er bare å starte på nytt."
"Og det er et annet.
Og begynne på nytt.
Bare et annet scenario.
Jeg elsker det.
Det er avgjørende."
"Ja.
Det er noe nytt.
Det er som déjà vu.
Ja.
Elsker det."
"Fantastisk.
Fantastisk.
Jeg skal faktisk snakke med Owen i morgen, så jeg kan spørre ham.
Gjør det.
Jeg kan nevne deg, Elijah."
"Jeg kan si: «Å, Elijah fortalte meg det, vet du.» Og Alex, si til ham at vi begge vil komme tilbake hvis han gjør det.
Ja.
Det skal jeg."
"Jeg skal sørge for at dere kommer dere gjennom det.
Ikke bekymre dere.
Jeg skal få dere inn.
Jeg skal gjøre det jeg kan."
"Takk.
Det var så gøy, folkens.
Tusen takk.
Hyggelig å møte deg.
Ingen årsak."
"Greit.
Hyggelig å møte deg.
Ha det.
Ha det.
Ha det."
"Ha det.
Ha det.
Ha det.
Ha det.
Ha det."
"Ha det.
Ha det.
Ha det.
Ha det.
Ha det."
"Ha det.
Ha det.
Ha det.
Ha det.
Ha det."
"Ha det.
Ha det.
Ha det.
Ha det.
Ha det."
"Ha det.
Ha det.
Ha det.
Ha det.
Ha det."
"Ha det."
