Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin - Fantasy Dawn of War er her!

Warhammer Age of Sigmar har snart eksistert i et tiår, men det kan føles som om vi ennå ikke har fått et skikkelig videospill som representerer Games Workshops inntog i den nye fantasy-settingen. Det finnes selvfølgelig spill som er knyttet til Age of Sigmar, men det er ikke noe som virkelig har skilt seg ut som det spillet man tenker på når man hører om settingen. Nå kommer Realms of Ruin.

Hvis du forstår hva jeg snakker om når jeg sier Dawn of War, men fantasy (og litt bedre etter disse tidlige inntrykkene), så vet du alt du trenger for å bli begeistret for Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin. Men for de uinnvidde finner dette nye RTS-spillet fra Frontier sted i Warhammer Age of Sigmar-settingen. Det gir oss tilgang til fire spillbare fraksjoner, hver med sin egen unike spillestil og en enspillerhistorie, flerspillerkamper og den roguelike Conquest Mode å jobbe seg gjennom også. I vår siste spilløkt tok vi en titt på historiemodusen, der du tar kontroll over Sigrun, en Stormcast Eternal.

Hvis du vet noe om Warhammer, kan du tenke på Stormcast Eternals som fantasy space marines. Hvis du ikke vet noe om dem, er de egentlig supersoldater som ikke kan dø, men som kan bli beseiret en stund før de blir gjenoppbygget. Målet vårt som disse gylne godbitene er å skape fred i Ghur. Dette stedet, som har fått det passende navnet Dyrenes rike, er hjemsted for alle slags ting som ønsker å drepe oss, fra de lure Orruks til de skremmende Nighthaunts. Noe som slo meg umiddelbart da jeg begynte å spille, var den distinkte visuelle stilen til hver fraksjon. De ser akkurat ut som levende, pustende versjoner av modellene på nettbrettet, og de har morsomme kampanimasjoner når de setter i gang. Det er aldri et blått eller rødt lag som møtes, for hver fraksjon har noe helt eget å by på, noe som er lett å se selv når man spiller det kanskje mest stabile og nybegynnervennlige Stormcast Eternals.

Kampene er også morsomme. Du trenger ikke å sette deg inn i 50 regler når du starter spillet. Det er bare å peke og klikke for å bekjempe skurkene. Men, som vi fant ut da vi spilte det vanskeligere andre nivået som var forberedt for oss, er historien definitivt ingen dans på roser. Du må følge med på hva som skjer rundt deg og vite hvordan du best kan bruke enhetene dine hvis du vil overleve. Ettersom du kan endre vanskelighetsgraden, føles det likevel ikke som om du kommer til å bli sittende fast på ett oppdrag lenge hvis du virkelig sliter. Noe jeg gjerne skulle ha sett mer av, er interessante miljøer. Jeg elsker en god sump like mye som alle andre, men forhåpentligvis er det mer å se i Realm of Beasts.

Når det gjelder spillingen, er det ikke bare historiemodusen, og ved full utgivelse kommer vi til å kjempe i flerspillermodus og kan ta en av de fire fraksjonene gjennom forskjellige roguelike-løp i Conquest Mode. Det er mye å like så langt, og selv om det var veldig gøy å spille som Sigmarines, er det som virkelig tiltrekker meg nå, hvordan de andre, mer underlige og skurkaktige fraksjonene kommer til å spille.

Hvis du vil ha en introduksjon til Warhammer Age of Sigmar uten å lese en diger historiebok, kan dette være et godt alternativ. Det har definitivt historien til å hjelpe det, men jeg tror vi må se mer av flerspillerdelen og Conquest Mode for å avgjøre om det kan hevde seg blant de store RTS-spillene.