Norsk
Gamereactor
forspill
Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin

Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin-inntrykk

Alex har sjekket ut alle de fire fraksjonene og den nettbaserte flerspillermodellen i dette fantasy-RTS-spillet.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

På Gamescom fikk vi sjansen til å ta en titt på kampanjemodusen til Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin. I løpet av den korte spillingen rakk vi ikke å gjøre noe annet enn å beundre den vakre grafikken og innsatsen som er lagt ned i å få denne fortellingen til å skille seg ut i sjangeren.

Nå har vi hatt god tid med spillets andre moduser, både den roguelike Conquest-modusen og flerspillerkampene. Det var mer fokus på sistnevnte, der vi spilte mot de erfarne spilltesterne for å teste oss selv.

Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin

Dette punktet blir kort, men det er verdt å trekke frem det visuelle igjen, spesielt nå som vi har sett hvilke tilpasningsmuligheter spillerne har. På samme måte som du kan male hæren din som du vil på bordet, kan du på Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin velge mellom en rekke farger for å gjøre hæren din unik. Du kan mikse og matche paletter for å skape røde gobliner, knallrosa skjeletter eller velge blant noen av de forhåndsdefinerte utseendene. Vi brukte noen minutter på å få orrukene våre til å se så blodtørstige ut som mulig før vi slapp dem løs på fiendene våre.

Dette er en annonse:

Det var veldig godt å se at alle fraksjonene har sin egen unike spillestil. Det er én ting å høre at de vil operere forskjellig på slagmarken, og å se at enhetene ser unike ut, men når du raskt får vite at Nighthaunts er best til å sverme i nærkamp, mens Daemons of Tzeentch vil holde seg så langt unna som mulig, skjønner du hvordan strategien din må endres avhengig av hvilken fraksjon du og lagkameraten din velger.

Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin

Det er nok verdt å gå litt nærmere inn på Daemons of Tzeentch. Spillets fjerde og siste fraksjon bringer en god dose kaos inn i miksen, komplett med utrolig merkelige enheter som ser ut som om de har krøpet ut av galaksens fjerne avkroker. Vi spilte ikke så mye med dem, men den tiden vi tilbrakte med dem, virket de som en utrolig morsom fraksjon, spesielt når du kan tilkalle enorme, fuglehodede Lords of Change som kan utslette en hel hær med én trylleformel. Det hadde kanskje vært interessant å se noen andre fraksjoner ta denne siste plassen, siden vi har nok ondskapsmenn i spillet allerede, men det er jo alltid en mulighet for at dverger, alver og andre blir inkludert senere hvis spillet går bra nok til DLC.

På papiret høres det kanskje helt håpløst ut, men i praksis har hver fraksjon sin egen supersterke enhet som blir trukket frem mot slutten av spillet. Når du spiller Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin, er det viktig å være klar over at spillet på en måte eksisterer i etapper, spesielt i flerspillerspill. Tidlig i spillet handler det om å skaffe seg ressurser og sikre seg erobringspunkter, mens midtspillet er en litt mer desperat kamp der du prøver å oppgradere enhetene og basen din samtidig som du ikke lar fienden komme for langt foran. Så kommer det sene spillet, der du bare kaster alt du kan på motstanderen i et herlig kaos av nærkamp med magi og piler som flyr over deg. Noen fraksjoner gjør det mye bedre enn andre på forskjellige stadier, noe som gir enda et lag med dybde når du går inn i flerspillermodus. Orruks, for eksempel, sliter med å matche andre fraksjoner i det tidlige spillet, ettersom de egentlig venter til de får de store monstrene sine før de kan begynne å gjøre seg gjeldende.

Dette er en annonse:
Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin

I løpet av de timene vi tilbrakte i Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin, var det utrolig underholdende å skifte fraksjon og se forskjellige kart, men det var en følelse av at dette ikke ville vare evig. Ut fra det vi så, ser det ikke ut som om det er mye variasjon i spillmodusene. For det meste er det bare å erobre ressurspunkter og mål, og så holde dem til fienden kommer for å angripe. Avhengig av hvor mye du liker RTS-spill, er det ikke sikkert at du kan gjenta denne formelen særlig lenge uten å ønske deg noe annet. På den annen side er kjernesystemene veldig morsomme, og det er helt klart lagt vekt på å gi spilleren spennende, filmatiske kamper.

Det som ikke er spesielt spennende, er veien til kampene. Enheter kan bevege seg veldig sakte, til og med kavaleri, noe som virker merkelig og kan bryte opp handlingen. Det betyr selvsagt at det er mer smertefullt å miste en hær, men det bremser også det tidlige spillet, når du bare prøver å bevege deg rundt på kartet så raskt som mulig.

Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin

Når du kommer inn i kampens hete, bruker Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin et slags stein-saks-papir-system, der hver enhet har en rolle å spille. Noen fungerer utmerket mot nærkamptropper, men sliter når de utsettes for kraftig ild fra avstand, mens andre ikke overlever selv de letteste slagene i hodet, men kan knuse bueskyttere som om det ikke fantes noen morgendag. Det er enkelt, men det fungerer, og lar deg dykke rett inn i det morsomme uten å måtte lese side opp og side ned i beskrivelsen av en enhet.

Warhammer Age of Sigmar: Realms of Ruin fortsetter å imponere med sine flerspiller- og Conquest-tilbud. Det visuelle føles igjen som om bordplaten har kommet til live, og selv om det kanskje er noen få faresignaler i spillingen og spillets levetid, var det veldig gøy å samle hærene våre og få dem til å knuse motstanderne på den tiden vi fikk. Spillet lanseres 17. november, så hold utkikk etter flere nyheter.

HQ

Relaterte tekster



Loading next content