Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Watch Dogs: Legion

Watch Dogs: Legion

Eirik synes serien startet denne generasjonen på en helt grei måte, og den avslutter generasjonen på samme vis. På godt og vondt...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

De av dere som legger merke til hvem som skriver ulike anmeldelser har vel merket at undertegnede har et godt forhold til Ubisoft-spill og den velkjente oppskriften selskapet har med store verdener fylt med ting å gjøre. Problemet er bare at forholdet har surnet litt den siste tiden som følge av at oppskriften forblir den samme, noe som virkelig plager en som misliker mangel på variasjon. Det franske selskapet hevdet å ha innsett dette selv etter Ghost Recon: Breakpoint-fiaskoen, så en rekke spill ble utsatt for å "fokusere på kvalitet". Nå har tiden kommet for å se det første resultatet av dette valget med Watch Dogs: Legion. Etter å ha kjørt, løpt, hacket og slåss meg gjennom London er det klart at den ekstra tiden ikke ble brukt til å friske opp oppskriften her i alle fall.

Watch Dogs: Legion

For jeg kunne gjort denne anmeldelsen veldig kort ved å bare si at du som leter etter mer Watch Dogs får det du er ute etter på godt og vondt. Dette til tross for at utviklerne stadig har fremhevet hvordan det å kunne spille som hvem man vil virkelig skal sprite opp ting. Dessverre tar serien i stedet et steg tilbake som følge av dette valget. Ta for eksempel historien. Om du trodde at figurene og plotet i Watch Dogs 2 var forglemmelige er de ikke noe sammenlignet med det som serveres her. Siden man aldri får bli kjent med figurene man kontrollerer som følge av at de aldri kan vise skikkelig personlighet må historien i stedet utspilles gjennom intetsigende filmatiske sekvenser og dialoger med one-linere som prøver å være kule og artige. Studioet lyktes ikke med dette forrige gang, og det lykkes ikke nå.

Dermed blir det opp til gameplayet å gjøre jobben. Der skal det sies at enkelte nyvinninger er litt morsomme. Å faktisk finne personer med fascinerende yrker og ferdigheter på gaten for å hyre dem inn i gjengen din er artig til tider. Særlig når man finner sjeldne ting som en hypnotisør med mulighet for å få folk til å kjempe for seg, en birøkter med supertrente svermer som kan angripe folk, en influencer som lettere blir gjenkjent på gaten og samtidig plutselig kan dø (ja, noen har skavanker også, og andre eksempler er tarmproblemer slik at de fiser og blir oppdaget og gamle folk som er treige) eller en hemmelig agent med godt utstyrt bil og fancy klokke. Når man så kan toppe dette med anleggsarbeidere som kan gå inn på fabrikkområder og lignende uten at alarmen går og politibetjenter som gjør slik at fengslede figurer kommer raskere ut igjen er det et bra konsept. Uheldigvis er det ekstremt få oppdrag eller gjøremål som gjør det nødvendig å tenke over dette, så etter å ha funnet tre favoritter den første timen er det sannelig ikke ofte jeg har brukt noen andre de påfølgende tjue timene. Nærmest alle figurer har de samme våpnene og de samme hacke-egenskapene. Hva er poenget med å skifte figur da når hver eneste situasjon lett kan løses på den samme måten som forgjengerne? Gå fra kamera til kamera for å finne objektet du må laste ned noe fra eller nøytraliser fiender ved å sprenge sikringsbokser.

Watch Dogs: Legion

Enkelte nye ting er det uansett. Blant annet har man nå en liten edderkoppdrone som kan snike seg gjennom små åpninger, ulike typer flyvende droner som enten kan løfte tunge ting, skyte folk eller bare fly deg til nye høyder. Å bruke disse til å finne nye masker, erfaringspoeng, penger, vegger man kan markedsføre DedSec på og fantasifulle måter å komme seg til steder på er interessante ting å bryne hjernen sin med. En sjelden gang kan de også utnyttes på unike vis, så selv om alle disse ligner mistenkelig mye på oppdrag vi har sett i både Assassin's Creed og Far Cry blir de likevel friske pust i et ellers monotont spill.

Hovedgrunnen til at ting blir ensformige etter hvert må jeg selvsagt ta på meg litt av skylden for selv når det faktisk er litt variasjon mellom de ulike personene man kan rekruttere, men det får være måte på hvor mye man skal tvinges til å lage moroa selv når de fleste områder har den samme grunnleggende oppbygningen. Da hjelper det ikke akkurat at halvparten av Londons befolkning tydeligvis har fått enorm gjeld etter å ha blitt hektet på et legemiddel, trenger at noe prekært slettes fra en harddisk et godt bevoktet sted eller vil ha noe informasjon fra en server. Gjerne i de samme områdene eller områder man har vært før uten å kunne gjøre noe med objektet da. Med like begrunnelser, de samme måtene å løse problemene på og få nevneverdige belønninger ender dette opp med å bli et klassisk Ubisoft-spill hvor det i stor grad handler om å utforske en godt realisert plass fylt med små detaljer på jakt etter ting man kan krysse av den massive sjekklisten.

Watch Dogs: Legion
JorRaptor YouTube

Etter så mye negativitet er det veldig viktig å nevne at disse ordene kommer fra en som har spilt hvert eneste Watch Dogs, Assassin's Creed, Far Cry og Ghost Recon, så det er i hovedsak repetisjonen som skuffer. For de grunnleggende delene av Watch Dogs: Legion er morsomme og engasjerende. Å finne et godt plassert kamera som lar meg aktivere maskinen som lager edderkoppdroner, og deretter bruke denne til å snike meg forbi vakter før den laster ned filen jeg er ute etter uten at noen i det hele tatt aner noe som helst er fortsatt ganske tilfredsstillende. Det samme kan sies om å aktivere veisperrer under en intens biljakt slik at politibilene kræsjer på rekke og rad, samt snike meg gjennom en bygning usett mens nakker knekkes og baller knuses med noen komplekse snikangrep. Samlemanien får også utfolde seg med trikseminispill, en drøss med samleobjekter, darts, bokseturneringer, frigjøring av bydeler og andre klassiske aktiviteter som er godt brukt i de fleste "open world"-spill. Alt dette i et meget detaljert London hvor både stedene, innbyggerne, musikken (både den fremtidsaktige originale med overflod av synth og på radioen) og kulturen oser av verdens tanker om England. Her er Ubisoft i sitt ess, for verdensdesignet i spillene har alltid vært ypperlig. Slike detaljer har dessverre konsekvenser også.

Til tross for at jeg spiller på en Xbox One X sliter nemlig spillet noe voldsomt teknisk. Jeg hater å få en lang lasteskjerm og deretter gå i to sekunder før en ny dukker opp, så Watch Dogs: Legion skal takke den alltid underholdende gameplaysyklusen sin for at karakteren ikke blir lavere. Det skal bli meget interessant å teste dette ut på Xbox Series X og dele inntrykkene om den utgaven, for jeg har ikke vært vitne til slikt siden Assassin's Creed: Unity. Hele fem ganger har spillet plutselig fryst og skrudd seg av, bildeoppdateringen er mindre stabil enn stemningen mellom en Liverpool- og Manchester United-fan som deler drosje og leppebevegelsene er så unaturlige og usynkroniserte til tider at jeg nesten tror stemmene originalt er franske. Smett inn en dæsj av horribel kjørefølelse (ble litt bedre for min del etter å ha endret på innstillingene) og et siktesystem jeg egentlig ikke trenger å si mer om enn at auto-aim er på fra starten av, så er det tydelig at dette prosjektet skulle fått enda mer tid i ovnen.

Watch Dogs: Legion

Med tanke på konkurransen fra Assassin's Creed Valhalla, Spider-Man: Miles Morales, Immortals: Fenyx Rising, Cyberpunk 2077 og andre lignende spill som kommer fremover råder jeg deg derfor til å vente til Watch Dogs: Legion har fått en oppdatering eller to før du vurderer å kjøpe det. For all del, liker du Watch Dogs-spillene, "edgy" figurer med kule masker som gjør alt de vil i en åpen verden og/eller lengter etter et spill med enkel underholdning å bare slappe av med leverer Watch Dogs: Legion en opplevelse som er verd å få med seg. Du må bare ikke bry deg særlig om historien, variasjon, finpussede mekanikker eller store tekniske problemer. Om de to sistnevnte forbedres på de kommende konsollene blir dette helt klart noe jeg vil vurdere å gå tilbake til i 2021, men akkurat nå både er det og venter det mye bedre der ute.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Hacking er fortsatt gøy, En drøss med ting å gjøre, Alt det andre du liker med Watch Dogs
-
Veldig laber historie, Ekstremt ensformig, Store tekniske problemer på Xbox One X
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Watch Dogs: LegionScore

Watch Dogs: Legion

ANMELDELSE. Skrevet av Eirik Hyldbakk Furu

Eirik synes serien startet denne generasjonen på en helt grei måte, og den avslutter generasjonen på samme vis. På godt og vondt...



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.