WWE 2K25

WWE 2K25 er så spekket med innhold at det er vanskelig å ta inn over seg. Det er over 300 karakterer, flest i WWE 2K sin historie, og alle spillmodusene er gjort større enn før. I tillegg har en helt ny spillmodus i The Island blitt lagt til. Men dette med kvantitet fremfor kvalitet er en farlig vei å gå, noe NWO skulle lære rundt årtusenskiftet. En idé som i utgangspunktet er veldig underholdende (Scott Hall, Kevin Nash og Hulk Hogan), blir lett ødelagt hvis man fyller den med stadig flere ting (NWO hadde totalt 36 medlemmer). Men er det noe den siste tittelen i serien lider av?

Som Daniel Bryan en gang sa det: "Nei! Nei! Nei!". Faktisk er spillet fylt med flere godbiter enn en promo fra CM Punk. Med ett stort unntak: den nye The Island-modusen. Så det er vel et godt sted å begynne med tanke på at dette skal være spillets store trekkplaster. Av en eller annen grunn valgte utviklerne å ikke inkludere dette i PC-versjonen, men det er der for PlayStation 5 og Xbox Series X/S. The Island er sakset direkte fra NBA 2K-serien med deres The City. Det vil si et nettbasert knutepunkt som mest av alt føles som et kjøpesenter med butikker overalt. Kort fortalt blir du invitert til denne øya av Roman Reigns, hvor historien går ut på at det er en slags konkurranse der vinneren får en kontrakt med WWE. Deretter kan du løpe rundt i dette området og spille kamper mot andre spillere. Følg den dårlige historien eller .... kjøp ting!

Karakteren du har skapt, kan forbedre evnene sine og kjøpe nye klær for virtuell valuta. Denne kan du tjene ved å spille spill, men du får selvfølgelig bare en veldig liten sum. Det føles også som en svært nedgradert versjon av NBAs ditto. Ingen av samtalene har taleinnspilt dialog, og det er kun tekst til stillbilder. Det er heller ikke noe kart, så hvis jeg trenger å snakke med noen for historien, må jeg løpe rundt og lete i denne "åpne verdenen". De forskjellige delene av kartet, som Undertakers kirkegård eller Asukas neonarkade, er imidlertid veldig godt designet. Poenget er at dette er en helt unødvendig spillmodus som er et stort cash grab og ekstremt pay-to-win.

Noe annet som vanligvis forbindes med pay-to-win i sportsspill er Ultimate Team-moduser. Og for noen år siden ble WWE 2K-versjonen, kalt MyFaction, lagt til. Det første året ristet jeg bare på hodet av dette. Det var ingen online-kamper, og alt var offline-orientert, til tross for at du betalte for kortpakker for å gjøre laget ditt sterkere. År for år har de prøvd å legge til ting for å forbedre opplevelsen, og nå føles det som en modus som like gjerne kunne eksistert i andre sportsspill. Det er rangerte og urangerte kamper online, og offline er det en haug med valgmuligheter. Selv om det fortsatt føles som om det kreves penger for å ha noen sjanse online, kan du absolutt spille det uten å bruke penger.

Spillmodusen jeg alltid starter med er Showcase, som lar oss spille gjennom kamper fra historien. Tidligere har vi blant annet fått spille gjennom karrierene til Rey Mysterio og John Cena (hvor vi fikk spille som alle motstanderne hans), og vi har gått gjennom 40 år med Wrestlemania. I år, som fokuserer på Roman Reigns, får vi spille oss gjennom de utrolig suksessrike samoanske øyene i wrestling. I tillegg til Reigns, inkluderer de The Rock, Usos, Wild Samoans, Nia Jax og High Chief Peter Maivia. Det er virkelig imponerende hvordan disse familiene har dominert wrestling over så lang tid. Hver kamp introduseres og fortelles på en fantastisk måte av Paul Heyman. Hver kamp er satt opp med forskjellige utfordringer basert på de virkelige kampene, som å kaste tre tunge slag, angripe noen utenfor ringen og mer. På plussiden er kommentatorene tilbake under kampene, og de har klart å gjøre noe jeg ikke trodde var mulig, nemlig å ha dem på et nivå som gjør at ørene mine ikke blør av hvor ille det er. På minussiden har de fjernet filmopptakene av de virkelige kampene mens du spiller. Tidligere har det vært en sømløs overgang fra spill til virkelige opptak. Hvis du for eksempel kastet noen ut av ringen som en utfordring, ville karakteren begynne å fly over tauene for å gå over til film fra den virkelige kampen på nøyaktig samme sted. Jeg vet ikke hvorfor dette ble fjernet.

Nytt av året er tidsbestemte utfordringer, som for eksempel å bruke et bestemt trekk i løpet av ett minutt. Hvis du vinner kampen og fullfører alle utfordringene, låser du opp figurer, titler, arenaer og mer som du kan bruke i andre spillmoduser. En av disse er sandkassen Universe Mode. Denne har fått noen små forbedringer, som for eksempel muligheten til å ha pay-per-views (eller premium live-arrangementer som de nå kaller det) over flere dager à la virkelighetens Wrestlemania. En annen er at promoer er tilbake, der det nå er mulig å velge forskjellige svaralternativer for forskjellige grener på promo-treet.

Når det er sagt, er innholdet rikelig, for jeg har fortsatt to spillmoduser å nevne: MyGM og MyRise. Førstnevnte var noe som spillere hadde etterspurt siden WWE Smackdown Vs Raw i 2008. Det kom tilbake i WWE 2K22, men var noe av en skuffelse med hvor lite innhold det hadde. Tre år senere er de på rett spor. Endelig er det mulighet for online co-op. Du og tre venner (eller fiender) kan spille mot hverandre for å prøve å booke de beste showene. Book kamper, prøv å holde bryterne fornøyde og få flere fans enn de andre. I år er nok det året jeg har hatt mest moro med dette, selv om det bare er mot datastyrte motstandere, siden Smackdown vs Raw-serien. MyRise, derimot, er spillets historiemodus, og i år har de to ulike historiene avhengig av om du spiller som kvinne eller mann blitt slått sammen, og begge kjønn, og dine skapte figurer, er nå en del av den samme historien der en mystisk gjeng prøver å ta over selskapet ved å skade stjernene. Det er opp til deg å sørge for at de gode vinner. CM Punk, som vendte tilbake i fjor som DLC, har en stor rolle, og som en av de beste promofyrene i wrestling er det alltid et velkomment tilskudd.

Men alle disse modusene ville vært glemt hvis ikke kampene var morsomme å spille. Da er det bra at kampene i seg selv er fantastiske. Inne i ringen er det så mye underholdning å hente. Det nye fokuset på gigantiske, veldig store, figurer er kjærkomment. Andre the Giant, Yokozuna, Nia Jax og lignende starter kampene med en ekstra hæl. Et skjold, rett og slett. Mange angrep virker ikke på dem heller, og å løpe inn i en mastodont med en mindre person er som å løpe rett inn i en murvegg. Det er du som kommer til å bli slått på ræva, ikke den enorme motstanderen. Etter hvert slites denne veggen ned, og de kan også bli skadet på vanlige måter. Det kan virke litt for kraftig, men som en motvekt kan ikke disse figurene gjøre de mer gymnastiske tingene, som å dykke fra toppen av hjørnet, blant annet. Dette, sammen med noen nye kamptyper, som Underground, der ringen ikke har noen tau, og Bloodline Match, der det er en mot en, men der tre lagkamerater kan tilkalles for å hjelpe, gjør at det føles som om det er gjort fremskritt.

Den kanskje største forbedringen av alle i årets versjon er muligheten til å bruke et fritt kamera når bryterne går ned rampen under introduksjonen. Hvis du spiller mange kamper med samme karakter, kan det føles litt repetitivt, men nå kan du snurre kameraet 360 grader rundt karakteren eller zoome inn og ut. Dette gir helt nye vinkler vi vanligvis ikke ser. Noe vi heller ikke pleier å se, spesielt ikke i dagens WWE, er intergender-kamper, altså kamper mellom menn og kvinner. Dette er imidlertid lagt til i årets versjon, hvis du vil gi Dominik Mysterio juling som Rhea Ripley.

Dessverre er spillet plaget av noen små problemer som jeg begynner å tvile på at de noen gang vil fikse. Tittelbeltene svever fortsatt noen centimeter over skulderen når du har beltet der, og er som en ring et stykke ut fra midjen hvis beltet er der i stedet. Hårfysikken kan virkelig være latterlig der det går gjennom klær eller kroppen. Og ting som ringtau eller våpen kan sette seg fast på figurene. Dette er ting som serien har hatt problemer med i mange år. Alt i alt ser spillet imidlertid veldig bra ut, med noen personer som får bedre modeller i spillet enn andre, og lydbildet er ikke noe å klage på.

2K har virkelig hentet seg inn etter fiaskoen som var WWE 2K20. Jeg har knapt kommet meg, fem år senere. Det var så katastrofalt at de ikke engang ga ut et spill året etter. Fra de kom tilbake med WWE 2K22, har de år etter år forbedret serien, og WWE 2K25 er sannsynligvis det beste spillet i seriens historie. Kampene er like fenomenale som AJ Styles, og alle spillmodusene har fått en eller annen form for oppdatering. Det helt unødvendige tilskuddet av The Island, som er en dårligere The City-kopi fra NBA 2K, og som er mer et kjøpesenter med litt wrestling enn omvendt, trekker dessverre ned helhetsinntrykket.