Yooka-Replaylee

Da en rekke tidligere Rare -ansatte grunnla sitt eget spillstudio i 2015, lekte de med tanken om å lage en oppfølger til Banjo-Kazooie, som de hadde stått bak da de var ansatt hos Rare. Selv om de ikke kunne bruke navnet, siden Rare hadde rettighetene til det, kunne de bruke sin store erfaring til å lage et spill som like gjerne kunne ha vært en oppfølger til Rare -klassikeren. Resultatet ble spillstudioet Playtonic, og spillet de drømte om å lage var 3D-plattformspillet Yooka-Laylee, som ble utgitt våren 2017.

Vi skriver nå 2025, og for å markere 10-årsjubileet for grunnleggelsen av Playtonic har de samme skaperne nå levert en grundig remake av spillet som var med på å definere studioet de er i dag. Yooka-Replaylee er en hyllest til originalen Yooka-Laylee og er et klassisk 3D-plattformspill som tar meg 25-30 år tilbake i tid - på godt og vondt. Men mest til det bedre.

Du spiller som duoen øglen Yooka og flaggermusen Laylee, som er på jakt etter den onde Capital B, en stor skurkaktig bie som har stjålet The One Book - boken som skal herske over dem alle, kan man si. Alt som står skrevet i den boken blir til virkelighet, så det ville være ganske ille om en skurk som Capital B fikk tak i ... eller vinger, på den boken. Han har faktisk stjålet alle bøkene i hele verden, slik at han kan skrive om universet.

Heldigvis klarte hele 300 sider fra den store boken å rive seg løs før Capital B fikk tak i den, og disse er nå spredt over en rekke store og omfattende verdener. Sidene er for det meste gjemt bak gåter, noen av dem er tatt til fange av Kapital Bs håndlangere, mens andre bare har havnet på vanskelig tilgjengelige steder rundt omkring. Yooka og Laylee begir seg nå ut på et stort og farlig eventyr for å finne alle 300 sidene.

Våre to venner reiser gjennom en håndfull ganske store nivåer/verdener, og de er rett og slett fylt til randen med gåter, utfordringer, mange morsomme figurer å løse oppgaver for, et bredt utvalg av minispill og sjefer som skal beseires. Overalt er det skjulte mynter, skjulte fjærpenner, skjulte spøkelsesforfattere, mystiske lysende vesener å fange og sider som mangler i boken. Til slutt er det også noen spillmynter til noen gamle arkademaskiner som er plassert rundt omkring, slik at du kan spille noen morsomme små arkadespill med dinosauren Rextro i sentrum.

I denne nyinnspillingen har nivåene faktisk blitt fylt med enda flere ting enn tidligere. For det første er det nå 300 lagrede sider, sammenlignet med 145 sider i det opprinnelige spillet fra 2017. Flere av utfordringene rundt nivåene har blitt redesignet, det er nye fiender og nye skjulte godbiter å finne, og nivåene har generelt fått en seriøs overhaling, selv om de i stor grad er basert på dem fra det originale spillet.

Et av problemene i originalspillet var at verdenene faktisk var så store at de var vanskelige å finne frem i, og det tok lang tid å bevege seg rundt, men det har nyinnspillingen løst med Mark the Bookmark, et bokmerke du kan vekke opp - Mark sover alltid når du møter ham - og de ulike bokmerkene fungerer som hurtigreisepunkter som du kan bruke hvis du vil. Det er et godt tillegg, som du også kan ignorere hvis du foretrekker å spille slik det originale spillet var designet.

I tillegg til det tradisjonelle 3D-plattformspillet er det, som nevnt tidligere, mange minispill rundt omkring. I tillegg til de ganske underholdende arkademaskinene kan du også redde et skjelett fra å bli kokt levende av kannibaler, hjelpe en sky med vannlatingsproblemer, delta i quizshow, kappkjøre i gamle gruvevogner sammen med Kartos (gruvevognenes svar på Kratos) og mye mer i jakten på de manglende sidene. Minispillene er enkle og noen ganger ganske raskt overstått, men de er morsomme og skaper god variasjon i spillet.

Til tross for sitt vennlige utseende er Yooka-Replaylee ikke et spesielt lett spill, spesielt ikke for de yngre spillerne i familien. Det finnes imidlertid en vei rundt dette, med 35 forskjellige såkalte Vendi Tonics som du kan kjøpe. Disse kan både gjøre spillet enklere, men også vanskeligere hvis du vil ha en brattere utfordring. Det finnes for eksempel tonics som fjerner alle hjerter, bortsett fra ett, fra energimåleren din og en annen som gir fiendene mer energi, og hvis du vil ha det enklere, finnes det andre tonics som gir tre ekstra hjerter til energien din og som gjør at fiendene bare trenger ett treff for å dø. Til slutt finnes det også tonics som gir fiendene store, morsomme øyne, en som gir grafikken et 8-biters utseende, et CRT-utseende eller som gjør grafikken svart-hvitt. Det er mange morsomme tonics du kan låse opp, og i tillegg finnes det mer enn 100 forskjellige klesplagg til de pinlige partnerne dine, så her er det mye å leke med.

Yooka-Replaylee Det er kanskje ikke så veldig forskjellig fra andre spill i sjangeren, men det viktigste er kanskje at det utstråler spilleglede, oppfinnsomhet og bare god energi fra start til slutt. Selv om kameraet kan drille litt og noen av utfordringene er litt frustrerende, kan du ikke bli sint på dette spillet. Det handler om å utforske, om å leke, og du oppdager stort sett hele tiden nye ting. Det er vanskelig å ikke trekke på smilebåndet av den tørre humoren, eller når de to karakterene våre havner i en god verbal ping-pong med Shovel Knight og påpeker at humoren hans er like flat som pikselgrafikken hans.

Vi har allerede vært litt inne på dette, men Yooka-Relaylee har blitt oppdatert på en rekke områder sammenlignet med originalen. I tillegg til de tingene vi allerede har vært inne på, har Yooka og Laylee i denne nye versjonen tilgang til hele bevegelsessettet sitt fra starten av, de har også fått nye bevegelser, kontrollen er strammet opp, historien er skrevet litt om (med morsomme referanser til det første spillet), og arkademaskinene er nå også samlet i en arkadehall, der du løper rundt og spiller på dem etter hvert som du låser dem opp i de forskjellige nivåene.

Grafikken har også blitt kraftig oppdatert. Det gjelder nye teksturer i spillet, nye menyer, et nytt grensesnitt, mange nye objekter i omgivelsene, og gress, snø og tåke på bakken som nå reagerer på våre to helter når de beveger seg rundt - spesielt måten tåken beveger seg på ser ganske overbevisende ut - snøen, ikke fullt så mye. Grafikken er like leken og glad som resten av spillet, fargene er livlige og de mange forskjellige figurene er godt designet og skremmer ingen.

Lyden er også utmerket, med gode stemmer og et lydspor som kommer fra David Wise, som sto bak lydsporet til Donkey Kong Country og Grant Kirkhope, som har laget musikk til Banjo-Kazooie, og de har skapt et klassisk lydspor som passer veldig godt til den lette tonen i resten av spillet. I denne nyinnspillingen er lydsporet spilt inn på nytt av Czech Philharmonic Orchestra i Praha, men det originale lydsporet kan som tidligere nevnt åpnes opp via disse tonicene.

Yooka-Replaylee er en virkelig komplett nyinnspilling, og det er en herlig smak av fortiden. Spillegleden oser av det, men dagens spillere vil kanskje bli frustrert over at de ikke blir holdt i hånden og hele tiden blir ledet i riktig retning med retningspiler. Likevel handler Yooka-Replaylee om å utforske, spille og ha det gøy, og ikke om å komme seg til slutten så fort som mulig.

Yooka-Replaylee er en oase av lek og glede i mengden av grå actionrollespill og Dark Souls -kloner som vi får i overflod, og selv om det fortsatt er noen problemer med kameraet og spillet ikke revolusjonerer sjangeren, er dette et av de beste spillene du kan få i 2025 hvis du savner de gamle klassiske 3D-plattformspillene fra en svunnen tid.