Young Woman and the Sea (Disney+)

Det var ikke stormer eller maneter som var svømmeren Trudys største hinder da hun bestemte seg for å slå en verdensrekord - det var det patriarkalske samfunnet som hele tiden ville sette henne på plass, akkurat som mange andre kvinner i det dystre 1920-tallet. Det lå imidlertid aldri i Ederles natur å svømme motstrøms, og i 1926 ble hun det journalistene kalte "bølgenes dronning" etter å ha bevist at verden tok feil.

Young Woman and the Sea er den sanne historien om Gertrude Ederle, en halvdøv svømmer som gjorde det umulige mulig da hun ble den første kvinnen som svømte over Den engelske kanal. Star Wars-stjernen Daisy Ridley spiller den historiske skikkelsen med glød og gnist, og hvert hinder styrker bare hennes vilje til å svømme løpet. Det er en klassisk sportsfilm på alle måter: Den er optimistisk og fyrig, men den er også forutsigbar og så ordinær som den kan bli. Det er egentlig ikke nødvendig å fornye den vellykkede sportsfilmoppskriften, for Young Woman and the Sea gir seg ikke ut for å være mer enn nettopp det: en vellaget og grei film som ikke helt klarer å skille seg ut fra mengden.

Problemet er at filmskaperne ikke legger opp til noen spenning, ettersom historien er åpenbar fra begynnelsen. Det er ingenting i denne filmen som får seeren til å tvile på Trudys endelige triumf, for vi har allerede sett den samme historien tusenvis av ganger. Man kan argumentere for at dette er som forventet i denne typen sportsfilm, og at målet med filmen er å inspirere snarere enn å bryte med den velkjente biografimalen. Uansett er det mange oppløftende øyeblikk her, som ikke bare handler om Ederles livshistorie, men også om kvinners kamp for å bli tatt på alvor i et samfunn som så ned på kvinners sanne potensial. Det er en positiv energi som gjennomsyrer historien for dem som er ute etter noe forfriskende og håpefullt. Men den er ikke spesielt engasjerende, og jeg føler at den sentimentale filmen tar litt for mange snarveier for å få seierssødmen til å smake som den skal.

Det er imidlertid langt fra en dårlig film. Som historisk drama er dette en særdeles lekker gjengivelse av 1900-tallets grumsete New York, og norske Joachim Rønning har etter filmer som Kon-Tiki og Pirates of the Caribbean: Salazars hevn bevist at han kan iscenesette historier til sjøs, der man raskt blir revet med på Ridleys sprudlende vei mot seier. Tempoet er like høyt som Trudys svømmeføtter, og selv om flere av bipersonene kan føles litt flate i lengden, er det vanskelig å ikke heie på Trudy. Filmen er om noe en fin påminnelse om virkelighetens Trudy og det tidløse budskapet om å aldri gi opp drømmen - selv om det betyr å svømme gjennom både fordommer og maneter.