30 år etter Bosman-dommen som forandret europeisk fotball for alltid ... men hva skjedde med Bosman selv?
Jean-Marc Bosman forandret fotballen for alltid da han saksøkte det belgiske fotballforbundet, sin egen klubb Liège og UEFA, men han gikk konkurs.
Den 15. desember 1995, for 30 år siden, endret Bosman-dommen det europeiske fotballmarkedet for alltid. Avgjørelsen fra EU-domstolen ga spillerne rett til å flytte fritt mellom klubber fra ulike land i EU. Med dommen hadde spillerne rett til fri overgang til et annet land når kontrakten deres hadde utløpt, noe som fikk store konsekvenser for fotballspillernes lønninger (mye større forhandlingsrom, ettersom klubbene ikke lenger var "eiere" av spillerne selv om kontraktene deres hadde utløpt), og for den økonomiske veksten i det europeiske fotballmarkedet som helhet, ettersom lagene ble mer internasjonale og kvotene for utenlandske spillere ble redusert.
Noen kritikere er mer delt i synet på om dette var fordelaktig for mindre klubber, ettersom dette vanligvis betydde at når en spiller skilte seg ut, ville de selge spilleren til en større klubb, og dermed økte de sportslige ulikhetene, ettersom makten ble konsentrert om de få store klubbene fra hvert land, som var de eneste som kunne tiltrekke seg de beste spillerne. Andre hevder imidlertid at dette gjør det mulig for mindre klubber å øke inntektene sine og bruke dem til å videreutvikle lokale talenter.
Hva skjedde med Jean-Marc Bosman, mannen som trosset UEFA og vant, men tapte alt annet?
Dommen hadde imidlertid en katastrofal effekt på mannen som startet det hele, Jean-Marc Bosman, en spiller fra den belgiske klubben RFC Liège som prøvde å gå til den franske klubben Dunkerque i 1990, etter at kontrakten hans hadde utløpt, men ikke fikk lov av Liége, som fortsatt hadde rettighetene til klubben og krevde en høy pris for spilleren som Dunkerque ikke kunne matche. Etter den mislykkede overgangen ble Bosmans lønn kuttet med 75 %, og spilleren saksøkte klubben og UEFA.
Fem år senere ga EU-domstolen ham rett, men det var for sent, for han la opp som fotballspiller samme år i 1995, etter å ha spilt i lavere divisjoner de siste fem årene av karrieren. Han ble skilt under rettssaken, slet med alkoholisme og depresjon, og levde på et minimum av sosialhjelp fra FIFPro, fotballspillernes fagforening.
Hva synes du om Bosman-dommen? Tror du den har gjort europeisk fotball bedre?
