Hvor trekker du grensen mellom pornografi og erotikk? Har det i det hele tatt noe å gjøre med hvor eksplisitte bildene er, eller handler det mer om intensjonen? Forrige måned, under den 26. Comicon i Napoli, hadde vi æren av å sitte ned med den legendariske kunstneren Milo Manara, som regnes som mesteren innen erotikk i tegneserier og er kjent for sin finesse i å skildre kvinner.
Nå 80 år gammel, begeistret han oss med sin energi og sine dype, tankevekkende svar i intervjuet nedenfor.
«Det er en forskjell mellom pornografi og erotikk, i hvert fall for meg», forklarer Manara når han blir spurt om hvordan ren erotikk oppfattes i dag. «Og faktisk sa Woody Allen at pornografi er den andres erotikk. Det betyr nettopp det, og det er sant – det er genialt, det er ikke bare morsomt, det er sant. For det som er erotisk for meg, er ikke nødvendigvis erotisk for deg; det kan være pornografisk for deg. Og faktisk, etter min mening» :
«Erotikk er den kulturelle bearbeidingen av sex i samfunnet. Og pornografi er bare en fremvisning av sex, uten noen kulturell bearbeiding, uten noen kulturell dimensjon»
«Og i dagens samfunn», fortsetter Manara med å sammenligne de to mot dagens kulturelle bakgrunn, «vinner pornografien terreng, den er mer vellykket, den har løvenes andel. Den er svært tilgjengelig, langt mer tilgjengelig enn den var før internettets tid, uansett alder. Hvem som helst kan få tilgang til pornografi».
Samtalen førte deretter kunstneren til det uunngåelige temaet vold, som han også har skildret på flere måter gjennom årene.
«Og dette gjelder ikke bare for erotikk og pornografi, men for alle fenomener», utdyper Manara. «Det virker på meg som om det i dagens samfunn generelt mangler en kulturell bearbeiding av alle fenomener. Man tyr umiddelbart til vold. Vold er et uttrykk for manglende kulturell bearbeiding av konflikter, enten de er mellommenneskelige eller internasjonale».
Manara vender deretter tilbake til den kulturelle samtalen og hovedårsaken til at erotikk, etter hans syn, har blitt ansett som overflødig:
«Hvis man bearbeider kilden til uenigheten kulturelt, kan man snakke sammen. Man snakker sammen og løser problemene sine, og man får orden på tingene. I dag finnes det ingen form for kulturell bearbeiding, og jeg tror at erotikken i dette tilfellet må betale prisen. Jeg ser det ikke i samfunnet, i film, i litteratur eller i tegneserier. Det foregår ingen kulturell bearbeiding generelt, men når det gjelder erotikk og pornografi, vinner pornografien på en måte terreng...»
«Og faktisk ser det ut til at det i all kulturell produksjon i dag ikke er behov for erotikk. Erotikk er ikke lenger essensielt.»
Til slutt ser den italienske kunstneren på utbredelsen av vold i andre sjangre og gir litt historisk kontekst:
«Det er bare vold i dagens historier», konstaterer han. «Etterforskninger, drap, mord, og politifolk og politisjefer osv., som utfører etterforskningene. Erotikken trekker seg på en måte tilbake, blir presset tilbake, ikke som på 70- og 60-tallet, da det skjedde en frigjøring av samfunnet og erotikken var en del av denne frigjøringen. Og i dag, jeg må gjenta meg selv, er det pornografi overalt, det er vold overalt. På grunn av denne mangelen på kultur.»
Se hele videoen for mer utdypende svar fra Milo Manara, der han avslører modellene og historiene bak «HP & Giuseppe Bergman», hemmeligheten bak hvordan han tegner kvinner, eller hvordan det var å samarbeide med Alejandro Jodorowsky om «The Borgia».
