Den forskrudde forbryteren Jigsaw satte sammen noen forferdelige torturkammere i starten av sin karriere, men helsen tok slutt og jeg håpet at det var enden på sagaen. Den gang ei. Han fant en medhjelper i det tidligere offeret Amanda og det var duket for et grøssende tredje Saw-eventyr. Nok er nok, tenkte jeg for meg selv. Nei da, det viser seg at Jigsaw sine onde planer lever i beste velgående selv etter hans død. Sjelden har produktmelking fremstått like tydelige. Publikum får det de vil ha. Blod og gørr i store mengder er god butikk.
I Saw 4 forsøker de to agentene Strahm og Perez og finne svaret på ubesvarte spørsmål i Jigsaw-saken. På klassisk skrekkfilmmaner vikler de seg inn i dødelig felle og da var vi tilbake der det hele startet for 4 år siden. Med skrekkelig dilemmaer og blodige scener. Jeg likte den avsluttende tvisten i eneren, men etter det har Saw-serien for meg kun blitt til tidsfordriv. Liker du å se mennesker bli utsatt for vold uten mål og mening er Saw 4 det du trenger. For alle oss andre er dette forhåpentligvis det siste vi ser av Jigsaws gjerninger.