Rango

Ikke alle føler seg helt hjemme i det ville vesten. Det gjør ikke Rango, heller - en kjæledegge av en kameleon, som plutselig befinner seg alene i ørkenen etter å ha falt ut av bilen til dyreeierne. Etter en natt i ødemarka ender han opp i den knusktørre byen Dirt, som er desperate etter en ny sheriff med stålkontroll. Rango er verken laget av stål eller utstyrt med kontroll, men etter et utall løgner og et ufrivillig ørnedrap imponerer han seg til fast jobb i sheriffstolen. Men her begynner også problemene, for uten ørner er det nemlig fritt spillerom for slanger. Frykten kommer i form av Jake the Snake, som også mistenkes å stå bak den store vannmangelen byen trues av.

Og la det være sagt - Rango er langt fra en vanlig animasjonsfilm. Dirt dunster av kjærlighet til det ville vesten, komplett med et imponerende persongalleri full av overdrevne figurer og referanser. Være det seg en brautete bartender, sleip ordfører eller hardbarka sørstatsdame - Rango bruker dem som karikaturer, og utnytter det til det fulle. Spyttklysene druses i bakken med millimeterpresisjon, mens støvet svanser i luften så fort sporene treffer bakken. Klisjeer vi alle kjenner, men i Rango gjøres det heldigvis med en god dose tilbakeholdenhet og selvironi. Det blir aldri for mye, men heller ikke for lite.

Humoren i Rango veksler mellom slapstick og selvbevisst vitsing, og fungerer godt i sin enkelhet. Filmen prøver å treffe både voksne og barn, og lykkes for det meste i forsøket. Likevel føles det som at Rango er laget med et voksent publikum i tankene, da referanser til gamle western-hiter og kjente sjangertrekk dukker opp oftere enn fysisk humor man kun kan takke animatørene for.

Rango er også velsignet med en bråte knallgode stemmeskuespillere. Justified-stjernen Timothy Olyphant og Johnny Depp er spesielt gode som Jake the Snake og Rango, men bifigurene er også stemmelagt milevis unna de elendige sørstatsdialektene fra True Blood. Heldigvis.
Rango mestrer balansegangen mellom det yngre og voksne publikum, og kombinert med smellvakre animasjoner er det en fryd for øyet. Som Rango sier - Now, we ride!