Martha Marcy May Marlene

Martha Marcy May Marlene er flere ting. På papiret er det en film om en ung kvinne i en kult, som prøver å vende tilbake til samfunnet. På et dypere plan handler det om å finne sin egen identitet, selv om du står strandfast mellom to virkeligheter som virker akkurat like lite innbydende. Den er en ting til, også. En fantastisk karrierestart for Elizabeth Olsen.

Vi møter Martha (Elizabeth Olsen) stående i en telefonkiosk, med tårer rennende nedover kinnene og søsteren Lucy (Sarah Paulson) på telefonen. To år har gått siden Martha forsvant - to år hun "frivillig" har tilbragt i en ikke-religiøs kult på landet i New York. Lucy og ektemannen Ted (Hugh Dancy) tar henne inn i feriehuset sitt, i håp om å få noen svar på hva som har skjedd. Noe har gått veldig, veldig galt, og det er alt både vi og søsteren vet. Men vonde minner er vanskelige å begrave, og Martha får problemer med virkelighetsfornemmelsen. Vrangforestillingene suger henne inn i paranoia, og Martha blir for søsteren uforklarlig manisk.

Martha Marcy May Marlene tar for seg hvordan mennesker forholder seg til andres levemønster, og ikke minst hvor lett folk kan tilpasse seg en ny måte å leve på. Livet innad i kulten, preget av fysisk og psykisk mishandel, står i stark kontrast til hvordan "normale" mennesker lever. Martha klarer ikke å finne stabil grunn i noen av leirene - spesielt siden hun dro fordi vår samfunnsnorm ikke hadde en plass å gi henne.

Regissør Sean Durkin bytter tidsrom og tilbakeblikk med kløkt, for å illustrere håpløsheten i Marthas sinn. Det funker dobbelt - seeren vet ikke helt hvorfor Martha oppfører eller føler seg som hun gjør, ei heller om alt vi ser på skjermen er sant. Men vi forstår Martha, fanget mellom to virkeligheter som er akkurat like vanskelige å innfinne seg med. Det er ikke det at hun ikke vil snakke om det som har skjedd i fellesskapet. Hun forstår bare ikke omfanget av hva hun har opplevd, og klarer ikke å sette ord på smerten fordi hun i sitt hode har levd etter normen.

- Ok, folkens! Hvem kan teksta til Can you feel the love tonight?

Durkin utforsker livet som kultmedlem med imponerende lavmælthet. John Hawkes er troverdig som kultlederen med alle de rette ordene, både hjernevasket og totalt klar over hva han gjør samtidig. Det er skummelt og fascinerende å se hvordan han tar mental kontroll over de stakkars ungdommene i leiren, og ikke minst hvordan de endrer reaksjonsmønster i etterkant.

Martha Marcy May Marlene er likevel fullt og helt Elizabeth Olsens film. Hun er fantastisk. Den unge skuespilleren gir et nyansert, smertefullt bilde av Martha, og formidler veien langs den nedgående spiralen med drønnende ærlighet. Olsen gjør mye med lite, og snakker sitt eget språk ved bare å kaste et blikk i en annen retning. Det er sjelfullt, skremmende og til slutt forståelig. Altfor forståelig.