Gangster Squad

Når jeg velger ut interessante filmer går jeg ofte etter regissører eller skuespillere. Én av dem er Ryan Gosling. Han er et sikkert valg. Og det har faktisk med med hans gode skuespillertalent å gjøre, samt evnen han har til å velge interessante prosjekter. Enkelte setter kanskje ikke så stor lit til den forklaringen, og jeg skal ikke legge skjul på at hans andre attributter heller ikke skader. Men det har seg faktisk slik at Ryan Gosling ofte er et kvalitetsstempel, og når man kaster inn gangstere i tillegg, er det en film jeg må se.

Regissøren bak Zombieland er også tilbake, og denne gangen med en stjernespekket gangsterfilm. Vil han klare å levere?

Violence, violence, violence!!!

Gangster Squad er satt til Los Angeles i 1949, og forteller historien om en gjeng politimenn som går til krig mot gangsteren Mickey Cohen (Sean Penn). Mickey har emigrert fra Chicago til Los Angeles og klatret seg til toppen i underverdenen. Dette faller ikke i god jord hos alle. Noen av de få ærlige politimennene som er igjen i byen har fått nok, og erklærer en uoffisiell krig mot gangsteren.

Gjengen er ledet av John O'Mara (Josh Brolin), og inkluderer en flott sammensetning av karakterklisjeer. Ryan Gosling har fått rollen som kvinnebedåreren, og Giovanni Ribisi er den obligatoriske nerden. En annen klisje portretteres av Anthony Mackie (det skal også nevnes at det selvfølgelig er denne karen som vet hvor all dophandling i byen foregår). Sist men ikke minst finnes det også en god, gammeldags cowboy, her spilt av traveren Robert Patrick, samt hans protesjé spilt av Michael Peña.

Selv om sammensetningen er klisjefull, så fungerer det ofte - det er en grunn til at det har blitt klisje. Jeg synes cowboyen er koselig og nerden søt, og typene fungerer ofte godt sammen. Du har en skikkelig gangster som jaktes av en salig blanding av småhumoristiske helter. Det lover godt.

Dessverre blir vi ikke kjent med karakterene i det hele tatt. Det er ikke brukt noe særlig tid på å bygge opp noen av dem (med unntak av Brolin og Penn), og det ødelegger mye. Jeg ender opp med å ikke bry meg noe særlig om hvem som dør eller ei, og det ødelegger også mitt engasjement til filmen. Sammensetningen av karakterer ender derfor opp som veldig overfladisk.

What are you gonna do about it? Huh?

Filmen er spekket med action. Noe en får se allerede i åpningsscenen. Gangstervolden vekker interesse. Filmen fortsetter i det voldelige sporet, og liker en gla´vold er det ingenting å forrakte. Men når volden ingen ende tar, så blir det litt mye. Volden virker umotivert og tidvis overdreven. I tillegg er effektene ofte irriterende dårlig laget. En forventer virkelig mer av Hollywood nå til dags. Det kan virke som om filmen, og spesielt volden, kun er der for moro skyld, og at det ikke er noe særlig tanke bak foruten underholdning.

Filmen er ikke særlig dyp. Og misforstå meg ikke, det er ikke alltid nødvendig med dybde i filmer. Men her trengs det ett eller annet! Det hintes så vidt mot flere lag løpet av filmen, og disse vekker litt interesse. Dessverre blir de selvfølgelig ikke fullbyrdet på noen som helst måte, og derfor blir enkelte sidefigurer fullstendig ubetydelige. Hadde filmen bare tatt seg tid til å gå litt mer inn under huden, særlig på hovedpersonen, så kunne dette fort blitt en mye bedre opplevelse.

Historien er så enkel og simplistisk at det kan minne om et eventyr rettet mot 10-åringer. Og da er det enda mer interessant at den faktisk har aldersgrense 15 år her hjemme og 13 år i USA på grunn av volden. Det er med andre ord ett eller annet som ikke stemmer helt. Filmskaperne har ikke klart å bestemme seg for om dette skal være et seriøst gangsterdrama, eller et barnevennlig actioneventyr.

Womanizer at work. Ikke nevnt Emma Stone i anmeldelsen, har tilsynelatende en stor rolle, men gir filmen så og si ingenting. Pen kjole da!

Liker du cheesy one-liners er Gangster Squad midt i blinken. Det er ingen dialog i hele filmen som ikke baserer seg på dette. Det blir så teit at det nesten er morsomt, men det er også noe av det som bidrar til at en egentlig aldri blir kjent med karakterene. Men en trekker i hvert fall på smilebåndet til tider. Det er på sett og vis en god, gammeldags gangsterfortelling med film noir feel som er sprinklet med litt western og drysset over med one-liners. Det er en temmelig romantisert måte å lage film på, med masse homage til gamle gangsterfilmer. Det er bare synd det ikke fungerer.

Når det er sagt, så skal det sies at dette er helt ok underholdning. Et tullete plott, dårlige gjennomførte karakterer, vold og mange one-liners er lik en film som kanskje er så dårlig at det nesten blir litt gøy. Og det er faktisk den enesten grunnen til at karakteren ikke er lavere, den har jo litt underholdningsverdi.

Jeg elsker gangsteraction, og jeg gledet meg selvfølgelig til Gangster Squad. Regissør Ruben Fleischer og manusforfatter Will Beall har ikke vært konsekvente, og derfor har filmen rett og slett blitt en merkelig hybrid. Når en ser på tidligere filmer av Fleischer som Zombieland og 30 Minutes or Less, er det kanskje ikke rart at også denne filmen gikk mot en humoristisk løsning. Dessverre for Fleischer funket det bare ikke helt her.