Bli ikke skremt av ideen om Jennifer Lopez og Ben Affleck i samme film, den lille frk. Lopez er nemlig ikke med særlig lenge. Hun dør faktisk etter tolv minutter, og deretter står stakkars Ollie Trinke (Ben Affleck) alene igjen med parets nyfødte datter. Ollie allerede hendene fulle med karriere, penger, leilighet på Manhattan, og har overhodet ikke overskudd til å skulle ta seg av en ny liten krabat.
"Jersie Girl" begynner først idet Ollie blir sagt opp fra på jobben, og er nødt til å flytte permanent hjem til sin far med datteren. Han får seg et kommunalt arbeide, sverger at han vil være den beste far noensinne, men der er stadig noe som gnager. Ollie savner sitt gamle liv, før det ble problemfylt og ting hadde konsekvenser.
Kjempefans av Kevin Smiths tidligere film, blant annet Clerks og Chasing Amy, kan brått bli skuffet over det nyeste skuddet på stammen. "Jersey Girl" er nemlig så langt fra den tidligere prompehumoren som det kan få blitt. Stemningen er rolig, og fokus ligger på Ollie og den 7 årige datteren Gertrudes forsøk på å holde fast på det livet som betyr mest for dem. Av og til popper kjente Smith-skikkelser som Jason Lee og Matt Damon opp, men på intet tidspunkt forfaller Smith til det simple glis, denne film er enormt sobert utført.
Det er Kevin Smiths egne erfaringer som nybakt far som har lagt grunnsteine for historien. Om det er derfor "Jersey Girl" virker så vedkommende, skal jeg ikke påstå, men sikkert er det at det er første gang Smith virkelig er inne og griper tak der hvor det gjør vondt. Enda engang må jeg på disse sidene erkjenne at det var rett før jeg felte en tåre helt på slutten, om det så er meg det er noe galt med må være opp til andre å bedømme, men prøv selv å la være å bli påvirket av lille Raquel Castros fantastiske prestasjon som datteren Gertie. Kan du det, er du jammen meg en kald jævel!
Onde tunger vil nok påstå at filmen bare er enda en dramakomedie av den typen Hollywood spytter ut ca. 4000 av i året. Og ja, det er den også på mange måter. Den ble ikke noen videre suksess på kino, og den generelle holdningen er at tommeltotten vendes nedover for dette lille eposet. Det er synd, for i bunn og grunn har "Jersey Girl" det meste. En god og rørende historie, maskingevær-dialog av den slags Kevin Smith kan leverer i søvne, og latter nok til å fortjene titten komedie. Det er ikke stor kunst av det franske slag, men det holder hele veien igjennom. Se den alene, med venner eller med kjæresten, "Jersey Girl" er en sjelden film som kan ses av alle, til hver en tid.