Another Simple Favor

Paul Feig er utvilsomt fryktelig skuffet over krangelen som har oppstått mellom Blake Lively og Justin Baldoni i forbindelse med filmen It Ends With Us. Ettersom konflikten har utartet seg og snart skal løses gjennom en rettssak, har også markedsføringen av den høyaktuelle filmen Another Simple Favor fått seg en kraftig knekk, og hovedrolleinnehaverne har knapt blitt sett i hverandres selskap. Another Simple Favor er en oppfølger til thrilleren A Simple Favor fra 2018, som har hatt en lang og kronglete reise fra unnfangelse til premiere, men nå er den altså her.

Sju år har gått siden Stephanie, spilt av Anna Kendrick, fikk Emily Nelson, spilt av Blake Lively, til å drepe sin far, tvillingsøster og forsøke å drepe hennes mann, og til og med henne selv. Emily sitter nå bak lås og slå, og Stephanie har gitt ut en bok, The Faceless Blonde, som beskriver hvordan Emily havnet i fengsel, men under en boklesning dukker Emily plutselig opp og forteller at hun både har blitt løslatt og at hun skal gifte seg i Italia. Den største overraskelsen er at hun vil ha Stephanie som brudepike.

Another Simple Favor I "The Wellington" går Emily langt i å stadig overraske seeren og introdusere nye karakterer som gjør dramaet enda mer komplekst. Når et mord skjer like før bryllupet, peker alt mot at Emily er den skyldige, og straks er en katt og mus-lek mellom henne og Stephanie i gang. I likhet med originalen er Livelys karakter fortsatt altfor overdrevet og føles aldri troverdig. Jeg synes snarere hun føles som et desperat forsøk fra Feig på å fremstå som mystisk og kontrollerende. Men etter hvert blir det nesten parodisk, og uten å si for mye om filmens overraskelser, så er de for meg lite overraskende. Another Simple Favor gjenbruker altfor mye fra forgjengeren og føles derfor sjelden original eller spennende.

Filmens absolutte høydepunkt er kjemien mellom Kendrick og Lively, som pendler mellom leken og truende på en måte som får dialogen til å virke svært velskrevet. Dessverre tynges manuset av et par nyintroduserte karakterer som alle føles bleke og forglemmelige, ikke minst 365 skuespilleren Michele Morrone, som er klart dårligst i rollen som Emilys fremtidige ektemann, og som også her er en del av den italienske mafiaen. Man kan forsvare flere deler av Feigs film som selvbevisst, og joda, noen ganger fungerer det, men for ofte faller det komiske aspektet helt flatt, og historien blir både uinteressant og vanskelig å ta på alvor. Siden hovedkarakterene er godt skrevet, føles det trist at rollene deres nærmest blir desimert til biroller mot slutten.

Ettersom stemningen mellom Kendrick og Lively i dag føles ganske kjølig, føles sannsynligheten for en tredje film heller liten, selv om slutten legger opp til mer mord og intriger. For min del føles Another Simple Favor som en totalt meningsløs oppfølger som egentlig ikke har noe nytt å by på i det hele tatt. Jeg var heller ikke helt solgt på forgjengeren, men den føltes i det minste relativt nedstrippet, med fokus på de to hovedpersonene, mens oppfølgeren blander dette konseptet samtidig som den prøver å leke Agatha Christie. Resultatet er en svært utilfredsstillende thriller som aldri burde ha sett dagens lys.