Captain Phillips

Fra tid til annen finner jeg filmer som får meg til å tenke. Reflektere over livet, hva jeg vil, hva jeg har oppnådd, hva burde jeg gjøre mer av og hva burde jeg gjøre mindre av. Dette er ikke noe som skjer ofte, men når det skjer vet jeg at jeg enten har med en veldig dårlig film å gjøre, som ikke klarer å holde på oppmerksomheten min, eller en film som er god nok til å provosere frem disse tankene. Captain Phillips fikk meg til å tenke - på absolutt beste måte!

Dette mesterverket fra Regissør Paul Greengrass er basert på en sann historie om Kaptein Richard Phillips som er kaptein på handelsskipet MV Maersk Alabama, og blir tatt som gissel av somaliske pirater i Indiahavet i April 2009.

Tom Hanks spiller Phillips, og gjør som vanlig en utrolig god jobb. Phillips er ‘streng men rettferdig', og Hanks får frem sårbarheten og frykten i filmens senere partier på en måte jeg ikke har sett tidligere. Den relativt ukjente skuespilleren Barkhad Abdi, som for øvrig gjør sin aller første rolle med denne filmen, spiller også helt fantastisk. Han er intens og fryktinngytende, men beholder det menneskelige som gjør at man kan relatere seg til ham. En fantastisk prestasjon av en så fersk skuespiller.

Historien er enkel nok. Skipet til Phillips blir bordet av pirater, og en katt og mus-lek begynner ombord før Phillips etter hvert blir tatt til gissel i en livbåt som driver mot land. Det er i livbåten mesteparten av filmens viktigste scener foregår, og det er også her følelsene virkelig kommer. Man kjenner intensiteten mer og mer på kroppen jo nærmere vi kommer slutten, og det er rett og slett herlig.

Samtidig som jeg koste meg med filmens deilige intensitet begynte det sakte, men sikkert å gå opp for meg at dette er en sann historie. Et menneske har faktisk opplevd dette her, og det var da jeg begynte å tenke. Hva hvis dette hadde hendt meg? Ville jeg kost meg da? Selvsagt ville jeg ikke det. Ville jeg sett en usikker fremtid med mulig dødelig utfall rett i hvitøyet og vært fornøyd med livet til nå? Nei! Captain Phillips fikk meg til å innse at man faktisk bare lever en gang (#YOLO #SWAG #HÆSJTÆGG) og at det plutselig kan være for sent å gjøre endringer i livet. Det høres kanskje teit ut, men denne filmen fikk meg til å sette i gang drastiske endringer i mitt eget liv og endret også måten jeg tenker på. Jeg er fullt klar over at jeg aldri kommer til å bli holdt gissel av somaliske pirater, men man vet aldri når man står ansikt til ansikt med en mulig død, selv i lille Norge, og da på et tidspunkt hvor man kanskje ikke er fornøyd med personen man er. Hvordan vil familie og venner eventuelt huske deg? For første gang (og muligens den eneste gangen) i mitt liv har en film virkelig endret meg, ikke bare fått meg til å tenke litt.

Men nå skal vi tilbake til filmen og innholdet. Skuespill, regi og historie har veldig mye å si, men en film er ikke komplett uten et godt lydbilde, musikk og gode effekter. Her treffer filmen på alle tre punktene. Lyden er fantastisk. Musikken er stemningsfull og bygger godt oppunder hva som skjer på skjermen. Filmen ser også bra ut. Det var aldri noen øyeblikk hvor jeg stanset opp og tenkte at noe så dumt eller malplassert ut.

Captain Phillips innfrir på alle punkter og ender opp som en av de beste filmene jeg har sett. Den forteller en gripende historie om en mann som modig står alene i en skremmende og farlig hendelse. God regi og fantastisk skuespill bidrar til å løfte filmen til sitt fulle potensial, og fantastisk musikk og gode effekter ligger i bunn og støtter opp. Jeg har ingenting å plukke på, så her blir det full score.