Clear History

Regissør Greg Mottola står bak tidligere suksesser som Paul, Superbad og Adventureland. I tillegg har han også regissert flere episoder av Arrested Development. Larry David kjenner mange fra blant annet Seinfeld og Curb Your Enthusiasm. Alt er med andre ord lagt til rette for at Clear History skal bli et stykke morsom film.

Plottet er temmelig enkelt, Nathan Flomm (Larry David), har nettopp solgt sin del av et selskap som lager miljøvennlige biler. Grunnen er at han tror navnet "The Howard" ikke vil fungere. Bilen blir selvsagt en stor suksess, og for å unngå å bli gjenkjent som "han som gav opp flere millioner" flytter han til Martha's Vineyard og tar til seg en ny identitet. Etter ti år flytter hans tidligere businesspartner (spilt av John Hamm) til samme by, og Nathan begynner å planlegge hevn.

Filmen er litt rotete selv om plottet er enkelt. Det er flere tråder filmen begynner på men aldri fullfører, og det kan virke som om de små avstikkerne er der bare for å fylle ut tiden. Det at de ikke blir fulgt opp ordentlig fører egentlig til at filmen føles mer som en del av en serie enn en enkeltstående film.

Det er en gjeng artige og flinke skuespillere som pryder rollelisten i Clear History. I tillegg til Larry David og John Hamm finnes en halvgal Michael Keaton som spiller en Beetlejuice-lignende skikkelse, med Bill Hader som hans merkelige assistent. Amy Ryan har en liten rolle, og det samme har Eva Mendes. Sistnevnte overrasket meg faktisk positivt. Ellers er JB Smoove, Danny McBride og Kate Hudson verdt å nevne. Stjernespekket altså. Og det er kansje ikke rart at HBO lar Larry David gjøre hva han vil når han får med seg navn som dette.

Gjengen!

Larry David er situasjonskomediens Woody Allen. Stikkordet er nevroser, eller snarere nyanser av nevroser. Jeg er fan av Woody Allen, og det meste han har laget har truffet meg på en eller annen måte. Det er noe utrolig morsomt i de nevrotiske observasjonene og tvangstankene hans. Larry David innehar mye av det samme. Det er mye nervøst snakk og bearbeidning av problemer som egentlig ikke er problemer i det hele tatt. Og det er morsomt, men jeg føler likevel at Woody Allen er læremester og Larry David lærling. Jeg er også usikker på om hans valg av arena, situasjonskomedien, er det beste stedet han kan være. Da liker jeg rett og slett bedre Woody Allens mellommenneskelige realsjonsberetninger.

De små humoristiske kommentarene om hverdagslivet i filmen når ikke helt opp. Det er som om de hele tiden prøver å være morsomme ved å påpeke ting som egentlig ikke er så relevant for filmens historie. Dette henger litt sammen med avstikkerne jeg nevnte tidligere. Et eksempel er at bestikket på den lokale kafeén konsekvent blir lagt rett på bordet i stedefor på servietten. Det er morsomt, men det stopper egentlig der, og jeg føler de kunne gjort mer ut av det.

Kate Hudson bedre enn på lenge i Clear History.

En ting som slo meg da jeg så filmen er at karakterene virket relativt virkelighetsnære. En ting er serier, men det er ikke så altfor ofte en ser spillefilmer laget på denne måten. Jeg føler filmen viser en del av ekte amerikansk kultur, og tar litt avstand fra det bildet Hollywood ofte skisserer. Filmen føles derfor nærere enn mye annet, og det er alltid fint å få inn litt variasjon på det punktet.

Clear History er litt rotete, men den føles ekte og har flere morsomme øyeblikk. Liker du Larry David er det stor sannsynlighet for at du vil like denne filmen. Hvis du ikke har noe noe særlig forhold til ham er det likevel veldig mulig at du vil bli underholdt. Jeg ble i hvert fall det.