Captain America: Brave New World

Steve Rogers har kanskje trukket seg tilbake, men Captain America lever videre i Sam Wilson - en ekte patriot som fortsatt lurer på om han burde ha arvet kapteinens vibraniumskjold og om han også burde ha drukket en flaske med superserum. Etter et mislykket attentatforsøk mot president Ross, som er Wilsons venn, blir også hans lojalitet til landet satt på prøve, og sammen med noen få allierte avslører han en konspirasjon som truer med å bryte ut i en fullskala verdenskrig.

Å følge opp en film som den briljante Captain America: The Winter Soldier er ingen enkel oppgave, og det er tydelig at Winter Soldier har fungert som en inspirasjonskilde her når Anthony Mackies superhelt får sine egne vinger i sin første solofilm. Vel, det første soloprosjektet var faktisk miniserien The Falcon and the Winter Soldier, og det var et rett og slett forferdelig tegneserieeventyr som ikke gjorde karakteren noen tjenester overhodet.

Jeg får litt av den samme følelsen nå som Wilson tar steget ut på det store lerretet, for Brave New World føles minst like klaustrofobisk som serien. Vi har å gjøre med en ganske dempet tegneseriespenning som ikke akkurat byr på noen overraskelser eller politisk nerve. Ryggmargsløst plott og ujevnt tempo gjør dette til en søvnig politisk thriller med svært lite politikk og svært lite spenning. Dette er ikke en ny Winter Soldier, dessverre.

Høydepunktet er Harrison Ford, som til tross for at han mangler bart, klarer å gi filmen litt mer dimensjon enn det flate manuset. Det er flott å se Ford spille USAs president igjen, som til tross for sin alder fortsatt har mye skuespillerkvalitet igjen i seg. Det var også noen sekvenser, som konflikten i Det indiske hav, som jeg syntes var engasjerende, og jeg likte til en viss grad musikken, som klarte å være mer spennende enn selve handlingen.

Jeg skulle ønske jeg hadde mer positivt å si om Tim Blake Nelsons overraskende medvirkning, som dessverre føles bortkastet som filmens hovedantagonist. For en gangs skyld er jeg kjent med tegneseriefiguren han spiller, og filmatiseringen er som tatt rett ut av CW-universet. Å si at det hele var skuffende ville være en underdrivelse, og til slutt var det mer underholdende å gjette hvilke scener som var "reshoots" enn å faktisk følge de livløse karakterene.

Det snakkes mye om hvorfor Sam Wilson var den rette til å bære Captain America -tittelen og om han bør representere Amerikas interesser, men til syvende og sist ser vi ikke mye av dette annet enn i floskler, og Mackie mangler karismaen til Chris Evans. Undertittelen Brave New World antyder at store endringer er på gang i Marvel verden, men filmen i seg selv bryter knapt noe nytt terreng og er mer av den generiske tegneserieactionfilmen med de samme tvilsomme digitale effektene vi har blitt vant til siden Endgame. Jeg tror Brave New World oppleves best når den kommer til Disney+ og kan strømmes i bakgrunnen.