Kort fortalt handler Now You see Me om tre magikere og en mentalist som på mystisk vis blir samlet og danner en magikergruppe under navnet The Four Horsemen. Gruppen skaper seg etterhvert et stort navn ved å robbe en bank i Frankrike fra scenen i Las Vegas. Dette får dem i søkelyset til FBI og jakten på sannheten bak magien begynner.
Plottet er i utgangspunktet bra. Det er spennende, relativt nytenkende og interessant. Når en i tillegg kaster magi inn i blandingen skulle en tro at filmen var en klar innertier. Det skal også nevnes at jeg ELSKER magi, og egentlig alt som har med show å gjøre. Så når Hollywood endelig drar opp magikortet etter noen års pause (Illusjonisten i 2006 og The Prestige i 2007) følger jeg selvsagt med. Jeg tror det tok det tok omtrent 10 smått interessante minutter før jeg innså at jeg bare måtte droppe alle forventningene til denne filmen, og heller håpe at den kanskje skulle klarer seg i en halvannen time til.
Lettkledd dame MÅ man ha.
Jesse Eisenberg, kjent fra The Social Network, spiller en fremadstormende magiker og fungerer godt som filmens hovedrolle sammen med traveren Woody Harrelson. Fremdriften i filmen styres nesten ene og alene av dem, de er begge morsomme og engasjerende antagonister på hver sin måte.
Når det kommer til motskuespiillerne Isla Fisher og Dave Franco faller karakterene gjennom. Det virker ikke som om det er gjort noe særlig forsøk på å få disse karakterene opp og frem. Det samme kan sies om FBI-agentene portrettert av Mark Ruffalo og Mélanie Laurent. De fremstår som tomme marionetter som kun er tilstede for å fylle opp rollelisten. Det er derimot ikke skuespillertalentet det står på. Det er rett og slett manuset. Det er et manus som er skrevet for å få plottet fremover, og gode skuespillere blir demed satt i skyggen. Synd.
Hvis jeg konsentrerer meg litt nå klarer jeg kanskje skille denne rollen fra denne jeg har i The Social Network!
Filmen skal ha for det faktum at den holder et øyt tempo og velter seg i mange mulige løsninger før vi faktisk får svaret på mysteriet. Desverrre er alt bare gjort på en fryktelig tradisjonell og nærmest kliesjeeaktig måte. Men det skal sies at mysteriet i filmen faktisk forble et mysterium frem til avsløringen. Overraskende og imponerende.
Filmen holder kortene tett til brystet lenge, og jeg ble litt overrasket over avsløringen. Dessverre var dette så langt ut i filmen at all interesse jeg hadde var tapt, og avsløringen føltes derfor likegyldig. Den var rett og slett temmelig antiklimakisk. Men kanskje det er meningen. Det er jo tross alt forventningene og spenningen under selve trikset, og ikke svaret, som er spennende ved magi. For å være ærlig tviler jeg på at det var tilfellet her. Hadde resten av filmen levert samme kvalitet som avsløringen vitner til at den kunne ha gjort, ville filmen hoppet flere hakk opp på karakterskalaen.
FBI. Sparer ikke på kruttet i Hollywood-filmer altså.
Filmen prøver å være komplisert, men ender opp med å være overflatisk. Jeg har kommet frem til at en av de store synderne i denne filmen rett og slett er effektene. De er, av mangel på et bedre ord, harry. Jeg skjønner virkelig ikke behovet med å stappe inn effekter uten mål og mening. Det eneste filmen oppnår er å ødelegge illusjonen av en god historie, og dermed dra deg ut av filmens univers. Det ender i stedet opp med å bli en enormt typisk Hollywoodproduksjon laget for å melke unge publikummere for penger.
"La det bli lys, og det ble lys"
Så jeg nettopp på litt over halvannen time med film? Jeg føler det er enormt mye som mangler. Vi blir kun servert det aller nødvendigste for å holde filmen over vann. Ideen er god, men gjennomføringen ender opp med å bli kjedelig og forventet. Helt grei underholdning, men intet mer.