Jeg er tilbake i Pokopia! Jeg må innrømme at jeg har følt meg litt nostalgisk siden jeg forlot nabolaget mitt etter oppholdet i Pokémon-verdenen i forkant av anmeldelsen av grunnspillet. Omgivelsene jeg utforsket, vennene jeg møtte og kreativiteten jeg opplevde har helt klart satt sitt preg, og når jeg nå tar en ekstra spasertur rundt i det gamle nabolaget mitt før «Bubbly Basin»-utvidelsen, innser jeg nok en gang hvor lett det er å bli revet med av den sprudlende og karismatiske verdenen som er Pokopia. Det er ganske enkelt et helt fantastisk spill. Men fokuset her ligger ikke på en tur ned «minnenes vei», men snarere på den nye utvidelsen «Bubbly Basin», som skal introdusere meg for en helt ny verden … denne gangen på havbunnen.
Det første jeg legger merke til når jeg skal ut på dypt vann, er at dette er en utvidelse som krever litt forberedelse før den blir tilgjengelig. Inngangen ligger i Bleak Beach-området, og jeg må ha fullført alle «viktige oppdrag» før den kan oppdages. Dette betyr at utvidelsen, heldigvis, føles som en naturlig forlengelse av kysthistorien snarere enn noe helt løsrevet, og bidrar til en følelse av kontinuitet i Pokopia-verdenen. Så snart jeg har hevet vennskapsnivået mitt til nivå 5, skjer det noe. En ny øy har blitt oppdaget i horisonten, og selvfølgelig drar jeg dit med en gang for å se hva som foregår.
Der møter jeg den legendariske Manaphy, som lærer meg en ny evne som vil vise seg å være avgjørende for mitt kommende eventyr: Dive. Med dens hjelp kan jeg svømme helt fritt under havoverflaten, uten å måtte bekymre meg for å ta regelmessige pustepauser ved overflaten, noe som åpner opp for nye vertikale muligheter der tyngdekraften slutter å være et hinder for både utforsking og bygging. Så lenge jeg holder meg under overflaten, opplever jeg en følelse av fullstendig vektløshet, noe som nok en gang får meg til å ta av meg hatten for Nintendo for at de igjen har våget å forvandle en etablert modell til noe helt nytt.
Nye venner venter under overflaten!
Når jeg deretter ankommer Bubbly Basin, er det imidlertid business as usual, i hvert fall etter Pokopia-standarder. Jeg støter snart på en stakkars, ensom Pokémon som klager over hvor livløs verden er, og gjør det umiddelbart til min oppgave å gjøre livet på havbunnen til en mer livlig affære. Etter å ha gjort meg kjent med noen av havets koseligste habitater for lommemonstre, begynner rekrutteringsprosessen. Med selvtilliten til en erfaren reisende samler og ordner jeg tang, koraller og andre marine elementer for å tiltrekke svømmende innbyggere til mitt nye undervannssamfunn. Siden jeg hadde spilt meg gjennom Pokopias grunneventyr bare et par måneder tidligere, er spillmekanikkene mer eller mindre en del av meg nå, og jeg forventer å møte like mange nye ting å sette meg inn i denne gangen også.
Det tar imidlertid ikke lang tid før jeg stopper opp og tenker: «Ja, hva nå?». Jada, jeg har allerede samlet inn en rekke nye innbyggere til Bubbly Basin, men jeg føler likevel at den ellers så intense perioden med å oppdage nyankomne Pokémon tok slutt mye raskere enn i Pokopias andre områder. Dette skyldes sannsynligvis at det nye nabolaget mitt er begrenset til vann-Pokémon, noe som naturligvis gjør utvalget betydelig smalere og også betyr at variasjonen blir litt redusert. Habitatene i Bubbly Basin er kreativt utformet, og selv om jeg gjerne hadde sett mer av det gode, er rekrutteringsprosessen morsom så lenge den varer.
Selvfølgelig er det også hus som skal bygges under havet...
Når jeg er fornøyd med størrelsen på befolkningen min, begynner den virkelige utforskningen. Som jeg nevnte tidligere, spiller vertikaliteten en viktig rolle i Bubbly Basin, noe som gjør de dypeste og mørkeste kløftene nesten like tilgjengelige som de lysere omgivelsene nærmere overflaten. Jeg kan imidlertid ikke bli kvitt følelsen av at omgivelsene utenfor mitt eget lille nabolag føles ganske tomme og hovedsakelig fungerer som en transportrute mellom viktige punkter på kartet; og til tross for alle de nye havbaserte verktøyene Bubbly Basin gir meg, klarer jeg dessverre aldri helt å finne en morsom måte å utnytte hele havbunnen på.
Siden havet skiller seg så sterkt fra de andre miljøene i Pokopia, er det forståelig at Nintendo har fylt det med massevis av nye undervannsmaterialer, gjenstander og strukturer for å få alt til å føles som en helt ny verden. Det er mye å rose her, siden nesten alt jeg ser når jeg ser meg rundt, føles helt nytt, og jeg finner svært få gjenbrukte materialer eller design fra grunnspillet. Dette betyr også at jeg oppdager en mengde nye oppskrifter på alle slags havrelaterte gjenstander, og jeg er overbevist om at alle som er ivrige etter å tilpasse Bubbly Basin helt etter sitt eget design, har mange verktøy å se frem til.
Å designe habitater for havboende lommemonstre er en fritidsaktivitet vi gjerne hadde sett litt mer av...
Akkurat som i de andre områdene i Pokopia, er det en liten serie med historieoppdrag jeg kan ta fatt på mens jeg er i Bubbly Basin. Jeg skulle gjerne sett at det unike miljøet ble utnyttet litt bedre. Det som kunne vært en fantastisk mulighet til å bruke havet til å lete etter skjulte piratskatter, møte et legendarisk uhyre eller dra ut på et annet spennende sjøeventyr, kommer dessverre aldri skikkelig i gang før det plutselig er over. Det finnes knapt noen fortelling som fortjener navnet, og det føles dessverre som en forspilt mulighet fra Nintendos side til å skape en fengende historie om den ellers så lovende undervannsverdenen de har skapt.
Det jeg sitter igjen med fra Bubbly Basin, når til slutt ikke helt opp til den skyhøye standarden som ellers så eksemplariske Pokopia har satt. Selv om verden føles nyskapende og tiltalende, utnyttes den ikke til sitt fulle potensial, og jeg sitter igjen med en følelse av at noe mangler. Det trengtes flere Pokémon, flere aktiviteter og en minneverdig historie som kunne få mest mulig ut av den enorme lekeplassen som er tilgjengelig her. Ganske enkelt: Jeg vil ha mer. Jeg vil ha mer av «Bubbly Basin», mer av «Pokopia», for til tross for min kritikk er «Pokopia» fortsatt «Pokopia», og mye av det som gjorde at det var helt umulig å legge fra seg basisspillet før klokka fire om morgenen, finnes også i «Bubbly Basin». Med bare et snev høyere ambisjonsnivå kunne Nintendo lett ha skapt underverker igjen, men etter min mening har de denne gangen ikke helt nådd helt i mål.