Det er få ting som er bedre enn en virkelig underholdende skrekkfilm der puslespillbitene settes sammen til en mosaikk som er langt vakrere enn de enkelte delene skulle tilsi. Et tydelig premiss, en god skrikedronning, ekte overraskelser og et snev av selvinnsikt gjør ofte mye, akkurat som i Ready or Not. Av uvisse grunner har vi måttet vente urimelig lenge på oppfølgeren, men etter syv år har skrekkduoen Matt Bettinelli-Olpin og Tyler Gillett nå invitert oss til premieren.
Deres nye historie tar fatt akkurat der forgjengeren slapp, og lar oss møte en knust Grace Le Domas (eller skal vi kalle henne MacCaullay igjen?) som snubler ut av den brennende bygningen der det ble lekt gjemsel i forgjengeren. Hvordan forklarer man alt som har skjedd for politiet og familien for øvrig? Det finner vi tidlig ut, når Graces søster Faith MacCaullay dukker opp. Historien deres er tydeligvis full av svik og konflikter, men de rekker ikke å ordne opp i problemene sine før de raskt blir fanget inn i en ny runde med spill.
For å forklare hvordan dette kan fortsette etter at Grace så klart vant i den første filmen, har man denne gangen bygget et mindre univers rundt historien. Nå er noe mye større på gang i stedet, noe som betyr at en ny fargerik gruppe satanister dukker opp for å drepe Grace i jakten på makt.
Jeg er veldig usikker på om Ready or Not 2: Here I Come egentlig har godt av at den ellers ganske stramme og tilbakeholdne historien plutselig er en del av noe globalt, men heldigvis påvirker det ikke filmen i særlig grad. Dette er i stedet Samara Weavings film; hun er om mulig enda bedre som Grace denne gangen, og får også god hjelp av suverene birolleinnehavere, der særlig Elijah Wood og Sarah Michelle Gellar fortjener å nevnes for roller som føles skreddersydde for dem.
Det tar ikke lang tid før folk begynner å dø på virkelig voldelige måter, og Grace har til og med sin motvillige søster med i kampen. De to krangler hele tiden på en uventet rå og hatefull måte, noe som gir liv til det hele, selv om det i noen scener får et litt "buddy cop"-preg ettersom de også har fått svært forskjellige personligheter.
Denne gangen er det etablert et mye større univers rundt Ready or Not, som dermed mister noe av sin sjarm.
Etter det beveger handlingen seg i et høyt tempo, og byr på like mye latter som skrekk, og utvalget av fargerike fiender sørger for at den alltid føles variert. Hvis jeg likevel skal peke på en svakhet, er det at Grace og Faith slipper unna litt for ofte takket være usannsynlig flaks eller usannsynlig klønethet, og Deus ex machina-løsningen har aldri vært noe jeg er spesielt glad i.
Men heldigvis holder filmen deg underholdt helt til siste slutt, og til syvende og sist er dette en god skrekkfilm, som jeg ville ha satt enda mer pris på om jeg ikke hadde visst at det fantes en forgjenger som var akkurat litt skarpere. Jeg mistenker at dette ikke blir den siste filmen i serien, og det faktum at jeg fortsatt gjerne skulle sett en tredje del, føles som en bekreftelse på at dette er en film skrekkfans bør gi en sjanse.
Det er action non-stop fra start til slutt, og du får definitivt valuta for pengene.
