Regissør og manusforfatter Jeremy Saulnier har en forbløffende evne, i likhet med Mel Gibson, Tarantino eller til og med S. Craig Zahler, til å bruke grafisk vold i sin råeste form som en slags katalysator for historiefortellingen sin. Volden i seg selv - naken, rå og mørk - blir i hans to beste filmer en karakter i seg selv, og noe han bruker som drivkraft i fortellingen snarere enn som krydder i scener som allerede er dramaturgisk veletablerte. Jeg elsker dette. Jeg er veldig svak for gjennombruddsfilmen hans, Blue Ruin, og jeg er latterlig glad i den alltid oversette og så brutalt stemningsfulle, tette og nervepirrende rå Green Room. Saulnier er fenomenal.
Det er imidlertid et sant mirakel at hans siste film Rebel Ridge i det hele tatt ble noe av. Innspillingen begynte for fire (!) år siden med en glødende Star Wars-aktuell John Boyega i hovedrollen som den kaldt rasjonelle, men livsfarlige spec ops-agenten Terry. Etter tre ukers innspilling forlot Boyega produksjonen, og ledelsen hans skyldte på "familieproblemer", mens ryktene svirret om et anti-kreativt helvete av en film der ingen deler av manuset fungerte og Netflix' innblanding stadig forstyrret den kreative prosessen. Filminnspillingen ble avsluttet. Alle dro hjem. Covid slo til. To år senere hadde Saulnier funnet en erstatter i The Underground Railroad-stjernen Aaron Pierre, og nå... Fire lange år senere er det endelig tid for Rebel Ridge.
Manuset er (i likhet med Blue Ruin og Green Room) skrevet av Saulnier selv. Rebel Ridge beskrives som en mørk og fortettet historie om moral og korrupsjon. Historien dreier seg om den mystiske Terry, som dukker opp i utkanten av en ikke navngitt landsby på sin gamle sykkel, fast bestemt på å betale kausjon for sin fetter, som sitter fengslet for et mindre narkotikalovbrudd, med sparegrisen sin. Det tar imidlertid ikke lang tid før landsbyens korrupte (og korpulente) politistyrke får nyss om hans tilstedeværelse og setter i gang et terrorvelde uten sidestykke for å beslaglegge kontantene han har med seg i ryggsekken.
I bunn og grunn er Rebel Ridge den samme filmen som The Rocks Walking Tall eller en slags barnevennlig, TV-doftende Bolibompa-versjon av First Blood. En metodisk, kalkulerende, men superfarlig eks-militær vandrer inn i en liten by, møter skurkaktige politimenn og blir presset til det ytterste der overdreven vold og banning tar overhånd. Premisset har vi sett 2000 ganger før, og allerede i filmens aller første intro-scene er det lett som bare det å regne ut nøyaktig hva som vil skje, hvordan og når. Rebel Ridge er Saulniers "film for dummies". Tematisk flat, strukturelt spinkel, forutsigbart intetsigende og rett og slett kjedelig.

Saulniers patenterte mørke, hans evne til å skildre vold slik han gjør i både Blue Ruin og Green Room, er fullstendig fraværende i Rebel Ridge. Her finnes ikke noe av det som gjør hans tidligere filmer så gode. Hver eneste scene (minus en på slutten) foregår i stygg dagslysfotografering, mysteriet rundt Terry og hans bakgrunn føles bare malplassert og irriterende, og de særdeles korrupte politimennene er så formålsløst dumme og fri for all logikk og overlevelsesinstinkt. Netflix' 11-årsgrense har også ført til at det nesten ikke er noen reell vold her, noe som gjør at de mer fartsfylte scenene minner mer om noe fra CSI: Las Vegas. Terrys armlås på sheriff Sandy (Don Johnson) går så sakte at det ser ut som dårlig filmede prøver, og de ytterst få kulene som avfyres er foreviget på en måte som får Rebel Ridge til å se ut som noe fra Dallas.
Rekken av dårlige filmer som Netflix har produsert de siste to årene, vil gå inn i historien. Talentfulle regissører med store budsjetter spytter ut en eller flere filmer som alle snuser på våre laveste seertall, og hver produksjon gir følelsen av at Netflix ofte "nøyer seg" med kvalitetsfølelsen til en skikkelig kjedelig TV-serieepisode. Her er det ingen trøkk, ingen karakter, spenning, nerve eller noe tempo som gjør at jeg får lyst til å fortsette å se. Dumme karakterer, dum dialog, dum logikk, stygg foto og slapp action gjør Rebel Ridge til nok en i en lang rekke Netflix-skuffelser. Saulnier er i stand til så mye mer enn dette.