Det er dessverre tid for det avsluttende kapitelet i den episke serien Sopranos. Vår mann og gangsterhelt Tony Soprano (James Gandolfini) teller på knappene og de siste løse trådene skal nøstes sammen. Både kritikere og publikum har lagt sin elsk på serien der vi følger mafiabossens liv i de nordlige delene av New Jersey. Serien har tatt med seg priser fra flere bransjetreff og øverst på lista over høye prestasjoner henger nok Emmy og Golden Globe trofeene. Oppskriften på suksessen har støttet seg på den raske handlingen, de tøffe konfliktene og det gode manuset. Dessuten er det selvfølgelig fascinerende å følge mafiaens overhode sjonglere familien og "familien".
I Sesong 6 møter Tony Soprano nye utfordringer på alle fronter, han er bokstavligtalt i skuddlinjen samtidig som hans familie drar han i alle retninger. Problemene på hjemmefronten kommer som en følge av hans gjenforening med kona Carmela og barnas pubertale metamorfose. De befinner seg nemlig på det ustabile stadiet mellom ung og voksen, 'not jet a girl, not jet a woman' som Britney Spears så fint ordla seg. Familiedrama er ikke helt hva du forventer av en runde med Sopranos i dvd-spilleren, men som du sikkert skjønner så er ikke dette New Jersey versjonen av Venner og Fiender.
På gangsterfronten er det flere variable som gjør Tony og Co ekstra stive i ansiktet. Først og fremst sitter Johnny Sack bak gitteret, og det er i seg selv virkelig dårlige nyheter. Dette skjer samtidig som de rivaliserende gjengene lukter på New Jersey gjengens territorie. Sist, men ikke minst viser det seg at myndighetene har startet å luske i buksene. De har tilsynelatende endelig funnet harde beviser på den lysskye virksomheten som foregår i kulissene. Kort oppsummert beveger Tony Soprano på tynn is, ikke som i tynn italiensk pizzabunn, men som i løvtynn. Som du kanskje har fått med deg har Tony et par ekstra kilo i bagasjen og isen kan sprekke når som helst.
Sesong 6 Del 1 er ikke høydepunktet i serien, i og med at mye av spenningen knytter seg til at det hele snart skal avsluttes. Det er ikke det at sjarmen eller intrigene er borte, men det er noe ved helhetsinntrykket som skurer. Mafiadrama er alltid spennende, men det er liten tvil om at The Sopranos har levert bedre ved andre anledninger.