Spy x Family Code: White

Animeserien Spy x Family har blitt en suksess etter at den først debuterte i 2022, og det er ikke så rart. Med en fin blanding av spionaction, forviklingskomedie og et svært sjarmerende rollegalleri har serien en oppskrift som er lett å like. Dermed var det egentlig bare et spørsmål om tid før spionfamilien måtte innta det store lerretet, men at filmen nå er tilgjengelig på norske kinoer kommer som en gledelig overraskelse.

Familien Forger (som merkelig nok omtales som "Holgers" i den engelske underteksten av filmen) er ikke som andre familier. Pappa Loid er nemlig superspionen som måtte stifte en liksomfamilie for å komme tettere innpå målet sitt. Det han ikke vet er at mamma Yor er snikmorder, adoptivdatteren Anya er telepat og hunden Bond kan se inn i fremtiden. Det som gjør det hele ekstra komplisert og moro er at alle i familien skjuler sine sanne identiteter, slik at det bare er telepaten Anya som vet hva foreldrene egentlig holder på med (og siden hun er hekta på spionserier på TV synes hun bare den nye familien sin er superspennende).

I filmen Code: White legger familien ut på sin første ferie sammen. Helgeturen går til den Sveits-lignende byen Frigis for å finne oppskriften til en lokal dessert som skal hjelpe Anya i skolens matlagingskonkurranse. Problemene er imidlertid ikke langt unna, og snart kastes firerbanden ut i en konflikt som involverer hemmelig politi, supervåpen og alt annet en spionactionkomedie bør by på.

Selv om det kan være en idé å vite sånn noenlunde hva serien handler om før man ser filmen (for eksempel ved å se de tre-fire første episodene), er dette faktisk ikke et krav. Code: White står overraskende godt på egne bein, og med en elementær introduksjon til rollegalleriet i starten tar det ikke lang tid før seeren lærer seg de ulike faktene til Yor, Anya og resten av familien som driver mye av handlingen i dette universet. Dermed fungerer filmen overraskende godt både som introduksjon til Forger-familien og som et ekstra eventyr for de som har sett alt og vil ha mer.

Handlingsmessig serverer ikke filmen ikke noe stort eventyr som rokker særlig ved helheten i universet, men som ren underholdning fungerer den absolutt. Mye av dette er naturligvis takket være de samme tingene som særpreger serien, nemlig et underholdende rollegalleri, utmerket stemmeskuespill, absurde forviklinger og en tidvis teit humor. Filmen har riktignok et problem med litt for enkle og platte skurker og enkelte birollefigurer fra serien som klemmes inn uten noen reell funksjon. Ideelt sett kunne den derfor bydd på litt mer dybde og gjennomtenkt struktur, men det er samtidig ingenting direkte galt med det som blir servert heller.

Animasjonsstilen ligger ganske tett opp til serien, noe som forsterker følelsen av at man egentlig sitter og ser en lengre bolk med episoder, men det er samtidig noe bruk av CGI her som er hakket hvassere enn det som er normalen. Her har Wit Studio og CloverWorks lagt seg på en fin linje, der den lune stilen fra serien ivaretas samtidig som det er lagt ned det lille ekstra i den visuelle presentasjonen for å gi valuta for kinobilletten. Musikken er litt i det anonyme slaget innimellom, men leverer også god spionfølelse når den slår til for fullt.

Spy x Family Code: White kunne raskt endt opp som mange animefilmer basert på populære serier, nemlig som billige forsøk på å tjene noen raske penger. Slik er det heldigvis ikke. Her får seeren mer av det som har gjort animeserien så populær i form av sjarm, humor, forviklinger og litt lun glede på toppen. Essensiell er filmen riktignok ikke, men den byr uansett på en god dose underholdning for både gamle og nye fans.