Den første filmen i serien, det vil si The Amazing Spider-Man, ikke Spider-Man, var en veldig bra film. Som en opprinnelseshistorie gjorde den en god jobb med å introdusere hovedkarakteren og folkene i livet hans. Som i alle historier som omhandler Peter Parker, ble vi nok en gang vitne til at onkelen hans blir drept, og vi fikk også se hvorfor foreldrene hans etterlot ham hos tanten og onkelen i en ung alder. Møtet med Gwen Stacey, møtet med Curt Connors (som senere i filmen blir The Lizard) og politisjef Staceys død, alt hamret virkelig inn at "With great power comes great responsibility". Det var rett og slett en veldig god film, som brukte god nok tid på å fortelle historien til alle karakterene, slik at du aldri var i tvil om motivene eller ønskene deres. Man brydde seg om alle, til og med superskurken Lizard.
Dette velger derimot Marc Webb og de fire skribentene som står bak manuset til The Amazing Spider-Man 2 å kaste rett ut vinduet. I stedet for å legge fokuset i god fortellerevne og oppbygging av karakterene, skjer alle introduksjoner veldig fort. Man får ikke tid til å like dem. Harry Osborn, som er en av Peter Parkers eldste og beste venner, får en introduksjon som er så kort at de bortforklarer det med - Jeg har ikke sett deg på 10 år, hvor har du vært? - Borte. Fiks ferdig, så vet vi alt vi trenger å vite om Harry Osborn. Selv om han er en av filmens høydepunkter, og skuespilleren Dane DeHaan gjør en flott jobb som en grinete rikmannsunge, så føler man absolutt ingenting for ham når ting begynner å ta av i filmen.
Når det kommer til Max Dillon, som etterhvert blir Electro - spilt av Jamie Foxx - så bryr jeg meg rett og slett ikke om ham. Han minner meg om Jim Carrey i rollen som The Riddler i Batman Forever. Forskjellen er at Carrey er karismatisk og en morsom skuespiller; det er ikke Jamie Foxx.
La meg ta en oppsummering. På rett under tre timer skal The Amazing Spider-Man 2 fortelle bakgrunnshistorien og få deg til å bry deg om en bråte med karakterer som alle har flere titalls år med historie bak seg i tegneseriene. Man skjønner at det må gå fort i svingene, og det er ikke en god idé. Det funker rett og slett ikke. Det funket ikke for Spider-Man 3, X-Men: The Last Stand, Batman Forever og Batman & Robin, og det funker ikke for The Amazing Spider-Man 2 heller. Man kan ikke introdusere alt dette i bare én film.
Den utrolig teite åpningen illustrerer poenget godt. Der får vi møte Aleksei Mikhailovich Sytsevich, bedre kjent som Rhino, spilt av Paul Giamatti. Jeg har egentlig aldri likt Giamatti, og denne rollen beviser for meg hvorfor jeg ikke gjør det. Verdens falskeste og teiteste russiske aksent, og så langt under par skuespillerpresentasjoner at jeg gremmes på vegne av ham. Det var absolutt ingen grunn til å introdusere han. De introdusere også Alistair Smythe, bedre kjent som The Spider Slayer i tegneserien. Han er riktig nok kun en vanlig mann ansatt hos Oscorp (enn så lenge) og han får derfor hele fem sekunder på lerretet før det bærer videre til nok en uinteressant hendelse.
Nå som jeg har fått luftet frustrasjonen min kan jeg avslutte med å si at jeg ikke kan si så mye. Filmens aller største høydepunkt for eksempel, er noe jeg ikke kan snakke om for da blir opplevelsen ødelagt for deg. Det jeg derimot kan si er at filmen gjør alt rett når høydepunktet kommer. Her burde de også ha avsluttet historien, men dessverre velger de å ikke stanse filmen på det perfekte tidspunktet. I stedet trekker de ut filmen i 15 ekstra minutter med fjas, og jeg kan ikke annet enn å tro at slutten ble endret etter ordre fra filmstudioet. Det må ha vært utenfor Marc Webbs kontroll. Håper jeg.
Utover dette kan jeg ikke si så mye uten å ødelegge handlingen. Avslutningen som ikke helt var en avslutning likevel, løfter dette til severdig status, men konklusjonen er likevel at The Amazing Spider-Man 2 dessverre skuffet gang på gang. Som fan av både Spider-Man og Marvel generelt, og med tanke på rekken med flotte Marvel-filmer den siste tiden, gjør det meg utrolig sint.
Sony, vær så snill, gi rettighetene til Spider-Man tilbake til Marvel. I motsettning til dere vet de i det minste hvordan de skal behandle noen av verdens mest kjente tegneseriehelter. Dere har ikke peiling.