The Fantastic Four: First Steps

Velkommen til Jord 828, hjemmet til fire fantastiske helter som bruker superkreftene sine til å redde menneskeheten! Som om kjendislivet ikke var perfekt nok for geniene Reed Richards, Johnny Storm, og Ben Grimm, utvides Fantastic Four også til Fantastic Five etter Sue Storms uventede graviditet. Men lykken blir kortvarig når jorden trues av den planetødeleggende Galactus, og etter mislykkede forhandlinger med denne romskurken begynner menneskeheten å vende seg mot heltene våre...

Matt Shakman (WandaVision) flørter heftig med retrofuturismen i filmens åpning, og det er tydelig at The Incredibles har vært en inspirasjonskilde, som i sin tur var sterkt inspirert av Stan Lee og Jack Kirbys kreasjoner. Åpningen er full av tegneseriekjærlighet og latterlige superskurker som Mole Man, og denne gangen slipper vi den obligatoriske opprinnelsesscenen der alle astronautene får superkreftene sine. Litt som i den siste Superman -filmen, er det bare pang, let's go. Dynamikken mellom de fire hovedpersonene er veletablert og balansert, og alle får sjansen til å skinne litt, og Michael Giacchinos musikk setter stemningen fra første stund. Det begynner med andre ord veldig lovende.

Men så begynner filmen å føles litt for "been there, done that", spesielt hvis man allerede har den forferdelige Rise of the Silver Surfer i bakhodet. First Steps er ment å være en ny byggestein for den kommende Avengers -filmen Doomsday, men som en frittstående heltefilm tar den små skritt i stedet for å virkelig ta steget fullt ut og våge å leke mer med tegneserieverdenen. Filmskaperne introduserer et vanskelig dilemma som burde ha vært filmens emosjonelle ryggrad, men det blir raskt avfeid for å lulle publikum trygt inn i velkjent Marvel territorium. Det er riktignok morsomt å se superheltene prøve å finne nye løsninger for å takle den utsultede romguden, men det mangler spenning her, en slags tyngde, noe overraskende. Følelsesmessig er det rett og slett ganske kjedelig. De lekne retrovibbene strekker seg bare så langt.

Skuespillerne gjør opp for det, det må sies. Selv om man er lei av å se Pedro Pascal i, ja, alt, så er han faktisk en veldig god Reed Richards, og Vanessa Kirby er en mye bedre Sue Storm enn den feilcastede Jessica Alba. Ebon Moss-Bachrach er sjarmerende som den grinete The Thing, og selv om Joseph Quinn har tonet ned Johnny Storms playboy-status, fremstår han som broren som ønsker å bidra med mer enn bare holdninger til teamet. Faktisk er det karakterenes koselige familiedynamikk som redder First Steps fra å være like sjarmløs som for eksempel filmversjonen fra 2015, og det er det som gjør First Steps til en underholdende superheltfilm. Det tok altså fire filmer å lage en Fantastic Four film som er verdt å se, selv om den ikke helt lever opp til forventningene.

Kanskje ble vi bortskjemt av James Gunns skamløst underholdende Superman film, men
First Steps er ikke helt den "må-se"-filmen jeg hadde håpet på. Ærlig talt føles den mer som en boks som krysses av i Marvels tilsynelatende endeløse planleggingsfase enn en spennende ny Marvel film. Sjekket, ferdig! Videre til X-Men. Thunderbolts var et dristigere skritt i riktig retning for Marvel, og First Steps fulgte forsiktig etter. Men den er sjarmerende, audiovisuelt gjennomtenkt og et morsomt eventyr for alle Marvel fans der ute. Og gå ikke glipp av ettersnakk-scenen som kobler Fantastic Four direkte til den kommende Avengers: Doomsday.