Etter den enorme suksessen til den første Hangover-filmen, var det ingen overraskelse at det ville komme en oppfølger. Å lage en trilogi derimot var kanskje ikke det smarteste valget å ta. Hangover III er ingenting annet enn et tappert forsøk på å tjene penger og resirkulere det som gjorde den første filmen så bra. Problemet er at de glemte den viktigste delen - fyllesjuken.
Greit med salg på Jysk, men kanskje ikke kjøpe så mange neste gang?
Phil (Bradley Cooper), Doug (Justin Bartha), Alan (Zach Galifianakis) og Stu (Ed Helms) er tilbake som "The Wolf Pack". Denne gangen handler det ikke om et utdrikningslag, men å finne Leslie Chow (Ken Jeong) som gjemmer seg fra en kompromissløs narkobaron.
Selv om oppdraget fører dem til Las Vegas, virker filmen fortsatt fjern fra de forrige kapitlene - først og fremst i at filmen faktisk ikke er noe morsom. Den seriøse tonen stemmer ikke med gjengens personligheter, og latskap fra manusforfatteren fører til en forutsigbar handling. Alt vi elsket med grunnideen ser ut til å ha blitt fjernet helt uten forklaring - til og med Tyson-tatoveringen til Stu.
Humoren er tafatt og uten sjarm. Billige triks som konstante påminnelser om hendelser fra den første filmen virker malplassert. De eneste høydepunktene blir servert er takket være Galifianakis og Jeong.
I believe I can fly....
Det som skurrer er at originalkonseptet om en fuktig natt på byen er nå sporløst forsvunnet. I stedet for sitter vi med et kaos av kriminalitet, action og av en eller annen grunn, unødvendig dreping av dyr. Det er synd.
Men det finnes lyspunkter. Lydsporet er det ingenting å klage på, med alt fra gamle klassikere til Hangover-kjenning Kanye West. Skuespillerne gjør hva de kan med materialet de fikk, selv om prestasjonene er langt fra Oscar-verdige. Vi får gjensyn med kjente fjes fra første film, og jeg må trekke på smilebåndet. Likevel er ikke dette nok til å redde Hangover III.
Det jeg sitter igjen med er en film som er bedre enn Hangover II (ikke at det er så altfor vanskelig). Noen lattervekkende øyeblikk sørger for at filmen er severdig. Men filmen tar ingen sjanser, og ender derfor opp som langt fra minneverdig.
