Wolfs

Wolfs er en av de "minste" filmene jeg har sett i år. Det er absolutt ikke ment som en kritikk, men i en verden der alt fra thrillere til actionfilmer kan og bør utvides til at hovedpersonene skal nøste opp en nasjonal konspirasjon eller til og med redde planeten fra en eller annen eksistensiell trussel, er dette en ekstremt intim historie om et par fiksere i løpet av en enkelt natt med svært liten innvirkning på storsamfunnet. Og det gjør den også til et friskt pust.

Filmen kommer fra Spider-Man-regissør Jon Watts, som har lyktes med å forene håndfaste dramatiske virkemidler med kvikk komedie og solide actionsekvenser, og selv om dette er litt av et sjangerhopp, bruker han den samme sentrale verktøykassen her i Wolfs, men igjen med et mye mer moderat omfang.

George Clooney og Brad Pitt spiller to "fiksere", anonyme altmuligmenn som har bygget en prekært balansert karriere på å ta hånd om delikate situasjoner. De rydder opp, fjerner bevismateriale, flytter smuglergods, hva som helst, og i denne situasjonen er det et lik på et hotellrom med statsadvokaten som ringer Clooneys rollefigur for å bli kvitt det. Men Pitt dukker også opp, og selv om disse fiksere vanligvis jobber alene, blir de nå tvunget til å jobbe sammen. Det kommer til å bli en lang natt.

Og det hele foregår over noen timer, fra sen kveld til tidlig morgen, og selv om det er mye som står på spill for Clooney og Pitt (som ikke utveksler navn i det hele tatt), er det en ekstremt liten historie om et lite oppgjør med overraskende lite på spill. Den er overraskende lettfordøyelig, og selv om det betyr at du ikke får noen stor dramatisk gevinst, er det hele godt konstruert, og essensen er akkurat passe stor til at du kan bite av akkurat nok til at du kan tygge den lett og greit.

Clooney og Pitt har spilt sammen flere ganger før, blant annet i Ocean's-serien, og er tydelig komfortable i hverandres selskap. Selv når manuset bommer litt her og der, noe som skjer oftere enn man skulle tro, lapper de to det sammen med ren erfaring, med bravur, med evne, og kombinert med en overraskende fantastisk prestasjon fra unge Austrin Abrams og Zlatko Burić, er dette en velspilt film som man ikke bør gå glipp av.

Det er små ting som kunne vært strammet opp, ingen tvil om det. Filmen er generelt på sitt beste når Clooney og Pitt får lov til å gi hver scene litt comic relief, og i likhet med Ocean's er ikke actionsekvensene noe å skrive hjem om. Heldigvis er det få, men en biljakt i andre akt drar ut i tid, og skuddvekslinger mangler litt oppfinnsom klipping og innramming. Nei, det er bedre når denne nøyer seg med å la karakterene snakke med hverandre, for det er de som står for all underholdningsverdien, og er nesten den eneste grunnen til Wolfs eksistens.

Det er også verdt å nevne at filmens filmmusikk skuffer veldig, veldig. Den er som tatt ut av en B-thrillerserie på en annenrangs strømmetjeneste, og går glipp av muligheten til å gi filmen noen form for distinkt lydlig karakter.

Men bortsett fra tekniske spissfindigheter er det vanskelig å ikke smile når Clooney og Pitt gjør det de gjør til perfeksjon, og på en eller annen måte er det betryggende at godt skuespill og karismatiske hovedroller virkelig er nok til å redde en film som ville vært helt elendig uten det. Det er en ode til stjernekraft på sitt beste.