Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook
ANMELDELSE

DEUS EX: HUMAN REVOLUTION

Hva er da et menneske? Spørsmålet fra en 3.000 år gammel salme kan på mange måter stå som den sentrale overskriften for Deus Ex: Human Revolution.


For det som ved første øyenkast kan virke som et standard FPS-spill med futuristisk setting, blir fort et spill som utfordrer spilleren til å sette seg ned og ressonere over dette spørsmålet. Hva definerer et menneske? Hvilken rett har mennesket til å styre sin egen utvikling? Kan noen avgjøre om menneskeheten går for langt i sine teknologiske fremskritt? Er det slik som i myten om Ikaros, at mennesket er dømt til å falle når det presser grensene for sin egen menneskelighet for hardt? Eller er det slik som Jean-Paul Sartre sa det, at mennesket er dømt til å være fritt?

Deus Ex: Human Revolution
Sniking er en viktig del av spillet, og det er til tider vanskelig å velge: Skal man bare snike seg forbi, eller blir det en pil med sovemiddel i nakken...
Dette er en annonse:

Med slike spørsmål som rammeverk kaster Deus Ex: Human Revolution oss ut i Detroid anno 2027, 25 år før handlingen i det første Deus Ex finner sted. I denne nære fremtid er biomekanikk blitt den store industrien som skal løfte både den gamle bilindustribyen og menneskeheten til nye høyder. Bildet er derimot ikke like rosenrødt som biomekanikkselskapet Sarif Industries vil ha det til. Teknologien er først og fremst forbeholdt de rike, det skaper et skille mellom modifiserte og ikke-modifiserte mennesker, og mange havner på kjøret som følger av det nødvendige medikamentet man må ta for at ikke kroppen skal frastøte de biomekanikse protesene. Slikt skaper selvsagt voldelige motstandsbevegelser som ser seg lei på megaselskapenes forsøk på å leke guder. Dette er virkeligheten hovedpersonen Adam Jensen kastes ut i. Som sikkerhetssjef for Sarif Industries overlever han såvidt et angrep på Sarif Industries takket være selskapets egen teknologi. Seks måneder etter angrepet bruker han sin nye modifiserte kropp til å spore opp årsaken til terrorangrepet. Biomodifikasjonene gjør Adam i stand til handlinger som er umulige for det vanlige mennesket. Men er de nye egenskapene til Adam bare positive?

Problemstillingene rundt fusjonen mellom maskin og menneske er klassisk innenfor cyberpunk, og det er tydelig å se at Deus Ex: Human Revolution henter mye av tyngden sin fra sjangerens kolosser og kultklassikere som Blade Runner, William Gibsons bøker og anime-klassikeren Ghost in the Shell. På samme måte som det første Mass Effect-spillet var en herlig miks av alt det vi digger med klassisk science fiction, slik er Deus Ex: Human Revolution et spill som henter sin inspirasjon fra alt det som godt er med cyberpunk-sjangeren. Og dette gjelder ikke bare tematisk, men kommer først og fremst til uttrykk gjennom det visuelle og designmessige. Deus Ex: Human Revolution er noe av det peneste vi har fått servert på spillfronten i år. Jeg tenker ikke først og fremst på pikselpussing (selv om de med det siste på PC-fronten uten tvil vil få servert en grafisk nytelse), men på hvor gjennomført stilen i spillet er. Designet i spillet er gjennomført ned til den minste detalj, og det hele har en lekker renessansestil krydret med stilren teknologi og gyllenbrune farger. Lydmessig er spillet minst like stemningsfullt, og det musikalske arbeidet til Michael McCann suger en rett inn i den gode Deus Ex-stemningen. Selv hacke-minispillene blir en spenningsfylt affære takket være musikken.

Deus Ex: Human Revolution
Vær forsiktiktig i skuddvekslingene. Det skal ikke så mange kulene til før du må bite i gresset.

Å sjangerbestemme Deus Ex-spillene er ikke lett. Det første Deus Ex revolusjonerte spillfronten med sin sandkasselignende spillestil, hvor man kunne velge fritt mellom flere ulike tilnærmingsmetoder for å oppnå samme mål. Den spillmekaniske essensen er heldigvis beholdt i Human Revolution, og mulighetene i spillet er mange. Man kan velge en rent actionorientert rett-frem-løsning, eller man kan kombinere kamuflasje, sniking og hacking for å passere fiendene usett. Muligheten for å slå ned fienden eller dra fram to stilfulle knivblad kommer også fort til nytte. Her er det med andre ord muligheter både for FPS-entusiastene og for den som foretrekker spill som Metal Gear Solid og Splinter Cell.

Selv om fremgangsmetodene og mulighetene er mange, er det likevel ingen tvil om at den som velger en gjennomført aggressiv spillestil vil få større problemer enn den som foretrekker å luske i skyggene. Og variert som spillmekanikken er til tross, så er den ikke særlig nyhetsskapende. Terskelen er blitt noe høyere siden Deus Ex kom ut i 2000, og Human Revolution makter ikke helt å leve opp til navnet sitt. Den er aldri dårlig, men heller ikke revolusjonerende.

Deus Ex: Human Revolution
Denne samtalen er et godt eksempel på hvor langt rollespill har kommet. Du kjenner sikkert igjen dette fra Mass Effect.

Revolusjonerende kan heller ikke de obligatoriske bosskampene kalles. Snarere virker de noe påtatte for å gi spilleren en ekstra utfordring (noe de så absolutt gjør), og mangelen på en nærmere presentasjon av bossene og deres historie gjør at deres nærvær blir noe unaturlig. Det samme kan man også si om historiens konspirasjonsteoretiske element, noe som for meg var selve bærebjelken i det første Deus Ex. I Human Revolution er konspirasjonen så absolutt til stede, men den føles mer som et påtvunget element for å gjøre ære på originalspillet. Heldigvis ror manusforfatterne seg trygt i land mot slutten av spillet, og den som spiller Human Revolution til ende vil sannsynligvis ikke bli skuffet.

Deus Ex: Human Revolution
Lyset er penere enn skyggeleggingen i Deus Ex: Human Revolution.

Konklusjon:
Å skulle sette karakter på Deus Ex: Human Revolution er ingen lett sak. Spillet er såpass innholdsrik og skal innfri såpass mange krav at det er et spill som det er lett å både elske og mislike. Tiden han kanskje løpt fra Human Revolution til at det kan være like forbløffende nytt som seriens opphav. Samtidig behøver man ikke finne opp kruttet på nytt hver gang for å skape et vakkert fyrverkeri: Man behøver bare å behandle kruttet riktig. Dessuten utfordrer Deus Ex: Human Revolution den siden i meg som tror at han er intellektuell. Jeg blir oppfordret til å tenke over problemstillinger som etter stor sannsynlighet kan bli aktuelle i vår egen tid, og som sier noe om den tiden vi lever i nå. Slike spill er det så altfor få av.

Deus Ex-fansen kan puste lettet ut: Human Revolution er en oppfølgeren som bevarer originalens ånd og gir serien den ære den fortjener. Om ikke Deus Ex: Human Revolution er årets spill, så er det fremdeles ett av årets mest minneverdige spillopplevelser.

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Særdeles velpolert visuell stil, rikt detaljnivå, stemningsfull musikk og lyd, utfordrer spilleren til intellektuell refleksjon, den frie tilnærmingsmetoden som kjennetegner serien er intakt, herlig sammenkok av alt det som er godt med cyberpunk.
-
Både bosskampene og de konspiratoriske elementene føles noe påtvunget, spillere som velger den aggressive spillestilen må jobbe for føden, ikke like revolusjonerende som seriens opphavsspill.

Medlemsanmeldelser

  • gilliankrueger
    Deus Ex machina: Et ordtak som kjennetegner den vise. I litærer tekst, betegner det et fortellerteknisk grep der et usannsynlig, umotivert eller... 9/10
  • The Cookiemonster
    Jeg hadde hørt mye godt Deus Ex: Human Revolution tidligere, om hvordan spillet ga spilleren en historiebasert RPG vi kunne forme selv, etter våre... 9/10
  • Joelspeanuts
    Jeg likte RPG sjangeren og dets fokus på historie og karakterutvikling. Beklageligvis hadde de RPG-spillene jeg spilte et enormt fokus på turbasert... 9/10
  • Ursa Minora
    Deus Ex: Human Revolution gir et innblikk i morgendagens politikk og etiske dilemmaer; Hva er egentlig et menneske? Året er 2027 og teknologien har... 10/10
Dette er en annonse:
BETA +