Deus Ex: Human Revolution
Hva er da et menneske? Spørsmålet fra en 3.000 år gammel salme kan på mange måter stå som den sentrale overskriften for Deus Ex: Human Revolution.
For det som ved første øyenkast kan virke som et standard FPS-spill med futuristisk setting, blir fort et spill som utfordrer spilleren til å sette seg ned og ressonere over dette spørsmålet. Hva definerer et menneske? Hvilken rett har mennesket til å styre sin egen utvikling? Kan noen avgjøre om menneskeheten går for langt i sine teknologiske fremskritt? Er det slik som i myten om Ikaros, at mennesket er dømt til å falle når det presser grensene for sin egen menneskelighet for hardt? Eller er det slik som Jean-Paul Sartre sa det, at mennesket er dømt til å være fritt?
Med slike spørsmål som rammeverk kaster Deus Ex: Human Revolution oss ut i Detroid anno 2027, 25 år før handlingen i det første Deus Ex finner sted. I denne nære fremtid er biomekanikk blitt den store industrien som skal løfte både den gamle bilindustribyen og menneskeheten til nye høyder. Bildet er derimot ikke like rosenrødt som biomekanikkselskapet Sarif Industries vil ha det til. Teknologien er først og fremst forbeholdt de rike, det skaper et skille mellom modifiserte og ikke-modifiserte mennesker, og mange havner på kjøret som følger av det nødvendige medikamentet man må ta for at ikke kroppen skal frastøte de biomekanikse protesene. Slikt skaper selvsagt voldelige motstandsbevegelser som ser seg lei på megaselskapenes forsøk på å leke guder. Dette er virkeligheten hovedpersonen Adam Jensen kastes ut i. Som sikkerhetssjef for Sarif Industries overlever han såvidt et angrep på Sarif Industries takket være selskapets egen teknologi. Seks måneder etter angrepet bruker han sin nye modifiserte kropp til å spore opp årsaken til terrorangrepet. Biomodifikasjonene gjør Adam i stand til handlinger som er umulige for det vanlige mennesket. Men er de nye egenskapene til Adam bare positive?
Problemstillingene rundt fusjonen mellom maskin og menneske er klassisk innenfor cyberpunk, og det er tydelig å se at Deus Ex: Human Revolution henter mye av tyngden sin fra sjangerens kolosser og kultklassikere som Blade Runner, William Gibsons bøker og anime-klassikeren Ghost in the Shell. På samme måte som det første Mass Effect-spillet var en herlig miks av alt det vi digger med klassisk science fiction, slik er Deus Ex: Human Revolution et spill som henter sin inspirasjon fra alt det som godt er med cyberpunk-sjangeren. Og dette gjelder ikke bare tematisk, men kommer først og fremst til uttrykk gjennom det visuelle og designmessige. Deus Ex: Human Revolution er noe av det peneste vi har fått servert på spillfronten i år. Jeg tenker ikke først og fremst på pikselpussing (selv om de med det siste på PC-fronten uten tvil vil få servert en grafisk nytelse), men på hvor gjennomført stilen i spillet er. Designet i spillet er gjennomført ned til den minste detalj, og det hele har en lekker renessansestil krydret med stilren teknologi og gyllenbrune farger. Lydmessig er spillet minst like stemningsfullt, og det musikalske arbeidet til Michael McCann suger en rett inn i den gode Deus Ex-stemningen. Selv hacke-minispillene blir en spenningsfylt affære takket være musikken.
- SIDE:
- 1
- 2
- Format:PC, PS3, Xbox 360
- Sjanger:Action
- Utvikler:Eidos Montreal, Nixxes Software
- Utgiver:Square Enix
- Antall spillere:1
- Antall spillere online:1
- Åldersgrense:Fra 18 år
- Utgis:26 august 2011
- Bioshock Multi
- Half-Life 2 PC/Xbox
- Condemned: Criminal Origins PC/Xbox 360
- Deus Ex: Invisible War PC/Xbox
- Dishonored Multi
- Bioshock 2 Multi
- F.E.A.R. 3 Multi
- Deus Ex PC/PS2
- Bioshock Infinite Multi


































































Gamereactor since 1998 - Published by Gamez Publishing A/S Toftebæksvej 6, 2800 Kongens Lyngby, Denmark +4545887600









