La meg kanskje begynne med å si at jeg ikke har noe imot at Apple s nyeste M3-varianter av de to Core MacBook Pro -modellene er like på nesten alle viktige parametere. Den omfattende redesignen de introduserte for et par år siden, var tross alt banebrytende, spesielt for dem, da de nærmest innrømmet at den slanke profilen, svake IO og irriterende batterilevetid ikke var bra nok.
Så hva fikk vi? Et større batteri, mer tradisjonelle porter, fjerning av berøringsfeltet til fordel for vanlige funksjonstaster og mye, mye mer. Designet holder seg fortsatt i beste velgående, så vi trenger ikke å dvele for mye ved det.
Alt er som før. Den store, fantastiske Force Touchpad, det herlige, responsive og taktile tastaturet med den utmerkede fingeravtrykksleseren i øvre høyre hjørne, den fantastiske batteritiden som virkelig nærmer seg 12 timers bruk, selv med M3 Max -varianten jeg brukte i testperioden. I utgangspunktet er det svært få kritikkpunkter å komme med her. På nesten alle parametere, enten det gjelder vekt, ytelse, daglig bruk, skjermens lysstyrke og oppdateringsfrekvens og alt annet, er MacBook Pro, og kanskje spesielt MacBook Pro 14, en dyr, men veletablert gigant.
Det som er nytt utenfra, er imidlertid den nye fargen Space Black, som bare er tilgjengelig hvis du kjøper en Pro med minst M3 Pro. Apple har lovet at prosessen de bruker for å fargelegge maskinene sine, ikke er den samme som et belegg som for eksempel Razer gjentatte ganger hevder vil fikse alle fingeravtrykkene du legger igjen på en splitter ny Blade bare sekunder etter at du har pakket den ut av esken. Nei, bekjempelse av fingeravtrykk er en del av prosessen, og det er faktisk merkbart. Det er verdt å merke seg at denne prosessen bare brukes på selve lokket, ikke inne i tastaturet, der maskinen tar opp litt mer fingeravtrykksfett. Men alt i alt er det faktisk et effektivt resultat, og hvis du ble litt skuffet over hvor mye skitt og smuss fjorårets M2 MacBook Air plukket opp i sin mørkeblå fargevariant, er denne uendelig mye bedre.
Nå er det M3-tid. Dette er Apple sin helt nye SoC-generasjon, men i likhet med de foregående par gangene er det naturlig nok en iterativ utvikling snarere enn en transformativ. Den testede varianten er utstyrt med en M3 Max, noe som betyr 16 CPU-kjerner, 40 GPU-kjerner, 64 GB RAM og 92 milliarder transistorer. Av de 16 CPU-kjernene er 12 høyytelses- og fire effektivitetskjerner, alle produsert i TSMCs splitter nye 3 nm-prosess. En mindre nodestørrelse gir høyere transistortetthet, noe som i det lange løp gir både bedre ytelse og utholdenhet.
Så hvordan ser det egentlig ut? I CineBench 2024 er det snakk om drøyt 15 % sammenlignet med M2 Max, og ca. 30 % sammenlignet med M1 Max. Dette er imidlertid single-core, og i multi-core-testen ser det litt annerledes ut, der vår M3 Max klarte 1702 sammenlignet med 1022 med M2 Max. Nå snakker vi. Apple har også proklamert at GPU-delen av SoC-en har vært det største fokusområdet, og det er lett å se hvorfor. I CineBench' 2024 GPU-test fikk M3 Max en score på 12932 mot 6201 på M2 Max - en dobling. Det samme gjelder i stor grad for GeekBench 6.2.1 i både single-core og multi-core.
Begge disse testene er selvfølgelig syntetiske benchmarks som er spesielt optimalisert for Apple Silicon, og det er lett å argumentere for at hvis du fortsetter å bruke programvare til jobb eller fritid som ikke støtter denne arkitekturen, vil du ikke se disse fordelene på skjermen, og det kan bli en ujevn opplevelse.
Men hvis du bruker et av Apple s egne programmer, for eksempel Final Cut, er det en ganske magisk opplevelse. Spesielt denne 14-tommeren er så uendelig tynn, veier så uendelig lite og har en batterilevetid på minst 16 timer ved jevn bruk, samtidig som ytelsen er på topp.
Den testede enheten koster i underkant av 3 300 kroner. Det er mye penger, men en topputgave av Dells XPS 15 koster faktisk nøyaktig det samme, og selv om en ThinkPad Z1 er betydelig billigere hvis du oppgraderer alt, er det bare med 16 GB RAM og en Ryzen 5 Pro.
Så er MacBook Pro 14" med M3 Max for mye for det du får? Nei, det synes jeg faktisk ikke. Jeg synes faktisk den er ganske genial. Det kommer likevel an på om arbeidsflyten din er optimalisert for MacOS, og spesielt for Apple Silicon, for ellers er det ikke så mye å glede seg over.