Forza Motorsport

Det lukter bensin av Forza Motorsport, og det er min favorittlukt.
Microsofts Gran Turismo-dreper lykkes med mye, ikke minst å
formidle en sterk, stemningsfull og komplett følelse av asfaltsracing. Selve rammen rundt verket er genial, detaljene i presentasjonen er perfekt og bensinlukten sitter i nesen helt til jeg slår av Xbox-en. Det er på tide med utvikling, evolusjon - det er på tide å tenke fremover, å tenke Forza.

Spillstrukturen og store deler av opplegget i Forza Motorsport er nesten identisk med det i Sony’s Gran Turismo-spill. Det handler om semi-realistisk baneracing, om å tjene penger gjennom å vinne konkurranser, for med disse pengene kunne oppgradere de bilene man eier, eller kjøper flere. Når spillet starter blir man bedt å velge hvilken del av verden man kommer fra. Velger man Europa finnes det i starten bare europeiske bilmerker som man kan kjøpe og importere biler Japan eller USA blir fort en dyr affære. Forza inneholder til forskjell fra Gran Turismo 4 verken noen trege minibusser, skrothauger med veteran-stempel eller vanskelige konseptbiler. Nei, Microsoft har helt eliminert de første fem timene i Gran Turismo og i stedet fylt garasjen med eksklusive og kjappe småbiler, roadsters og så klart sportsbiler.

Konkurransene i spillet er delt opp i tre vanskelighetsgrader, og selv om Forza inneholder masse utfordringer, er opplegget mer fristende og brukervennlig enn hva jeg hadde forventet meg. Det går fort å komme i gang og nybegynnere kan gjennom å betale en mindre avgift aktivere en grønn linje langs banen som hjelper en med plasseringen, sporvalg og bremspunkter. Bilene deles opp i seks ulike klasser avhengi av hvor kraftfulle og dyre de er. Dette tilfører en strategisk del til selve modifisering og trim-aspektet i spillet, da man fort støter på altfor hard motstand om man ikke trimmer innenfor visse rammer, og konkurrerer i de klassene man behersker. Akkurat som i Juiced er dette en av spillets beste deler som avgrenser den enorme bredden som et spill med såpass mange ulike biltyper. Noe som Polyphony helt klart burde vurdere å inkludere i Gran Turismo 5.

Mens spillkontrolleren og Live-delen er Forza’s største styrke er grafikken den største svakheten i spillet. Visst er dette et attraktivt spill der doningene er utviklet med stor detaljrikdom og der banene er oser høy-oktan men til sammenligning med Gran Turismo 4 er grafikken underlegen. De fotorealistiske miljøene fra Polyphony’s spill er betydelig feter enn veiene i Forza og lyseffektene er ikke på langt nær like stilige. Dette på tross at hardwaren i Xbox er mer enn tre ganger så kraftfull som den som sitter i Playstation 2.

Forza Motorsport er et strålende racingspill fullproppet med lekker
innhold og med en vidunderlig Live-del. Lett tilgjengelig men enda
utfordrende og med en presentasjon og et opplegg som gir en herlig følelse av ekte racing. Ha det bra Gran Turismo!