Virtua Tennis

Sport har for det meste alltid vært noe som har skullet foregå utendærs. Frisk luft, armsvette og grænske på knærne er uunngåelig, men med Virtua Tennis blir alt komprimert ned på en enkelt CD, med noen av verdenens beste tennisspillere. Uten svette, men med tårer. Gledestårer vel og merke.

Virtua Tennis er et simpelt men utrolig underholdende spill, hvor du har en rekkert, et tennisoutfit og en eller flere motstandere. Dere mætes på en tennisbane og bekjemper hverandre, etter et sett simple regler. Ingen blir slått i hjel men man har det jaggu gæy allikevel!

Virtua Tennis er selvfælgelig litt mer end bare 2 svette menn med skjeggstubber, som præver å få den lysegrænne ballen til å bli over på motstanderens halvdel. Du kan velge mellom 3 forskjellige gamemodes: Arcade, hvor du bare spiller 5 kamper i et mesterskap. Exhibition, hvor du enten spiller Single eller Double, med/mot venner og/eller computeren og sist, men ikke minst, World Circuit, hvor du bygger opp din spiller gjennom en masse kamper og treningsbaner.
Den siste spillmoden er den mest nevneverdige, når det dreier seg om Single Player, da den lærer deg å serve, sikte, lobbe og skyte, så du til sist kan utfordre McEnroe himself i en tennismatch. Etterhvert som du spiller deg gjennom, låses det opp flere og vanskeligere nivåer over hele jordkloden.

Det kjekkeste ved World Circuit er treningsbanene, som ikke helt ligner noe, man har sett i tennis fær. Som tidligere nevnt, lærer du å sikte, serve og skyte på disse banene og det skjer på en rimelig utradisjonell måte. For eksempel lærer man å serve ved å skulle velte ett sett kjegler, som er strategisk plasert på den andre siden av nettet. Som om det ikke var nok, er det treningsbaner med store medisinballer, som skal skytes ut av banen, baner med ballkanoner, som skal slåes av med et velplasert skudd og en enorm skyteskive, hvor du skal tjene poeng, ved å treffe så nær sentrum, som mulig.

På både treningsbanene og i de regulære kampene i turneringen tjener du penger, som du kan bruke i den lokale tennisshopen, når du mener at rekkerten skal strenges om, eller du bare vil ha noe nytt gear.

Kjente ansikter
Virtua Tennis pryder seg med å ha en rekke kjente tennisspillere i sitt karaktergalleri, alle med deres eget spesiale innenfor spillet. Den spanske tennisspilleren Carlos Moya har for eksempel Powerful Stroke, som gjær ham litt mer hardtslående enn de andre i garderoben. Amerikanske Jim Courier er en litt bedre all round player, dog uten å utmerke seg på noen av områdene og russiske Yevgeny Kafelnikov, har en kraftig backhand. Man finner fort en spiller, hvis stil passer en best, og de små forskjellene i deres evner, er klart en artig liten detalje, som man legger merke til på banen.

Aldri har sport vært så gæy!
Jeg kan like godt si det med det samme. Jeg er begeistret for Virtua Tennis. På tross av at det er ett sportsspill uten vold, dæd og blod, og på tross av at det er noe så simpelt som Tennis, er det helt klart en av de morsomste multiplayer titler, jeg har prævd på Dreamcast. Spiller man alene holder det en stund, men etter å ha blitt servet ut av en iskald computerstyrt Kafelnikov, blir det litt tregt. Linker man en venn til sofaen og utfordrer ham/henne/den til en omgang tennis, begynner spillet å være værdt de pengene man har gitt for det. Investerer man i noen ekstra joypads, så man har 4, og stuer man de nærmeste spillkompetente kammeratene sammen foran skjermen, så har spillet klart tjent sitt mål. For Virtua Tennis er kanon underholdning, hvis man spiller double med fire spillere.

Som å være der selv...
Grafikk og lyd i Virtua Tennis grenser til noe av det beste jeg har opplevd på Dreamcast hittil. Alle spillerene er godt animert, og tennisrekkerten `twoinger` presist som den skal, når den treffer ballen. Det eneste man kunne savne er noen lyder fra tennisspillerene, som når man ser det på fjernsynet. Men i mangel av bedre kan man jo lage dem selv.

Konklusjon
Normalt liker jeg ikke sportsspill, men Virtua Tennis har helt klart vunnet mitt hjerte. Det er flott, det er gæy, det er lett å mestre til en rimelig grad. Det kan helt klart anbefales, hvis man ofte flokkes omkring husets Dreamcast. Men pass på. Sport som ikke koster svette, er en tidstyv...