Av alle sportsspillene som har skuffet meg de siste årene, er det Madden NFL -serien som har skuffet meg mest. Jeg vet ikke om utviklerne har sett trusselen fra den vellykkede tilbakekomsten av EA Sports College Football -serien, men i år er jeg for første gang på lenge litt optimistisk med tanke på NFL. Men det er fortsatt langt fra problemfritt.
Madden NFL har lenge føltes litt urettferdig, med forsvarsspillere som fanger ballen mens de ser i en helt annen retning, animasjoner som ikke er realistiske og andre problemer. Madden NFL 26 har ikke gitt meg den følelsen i det hele tatt, der en feilpasning føltes som min egen feil, og jeg la tidlig merke til at de jevnere animasjonene endelig ikke ser for dumme ut. Men en av de største irritasjonsmomentene for meg personlig er fortsatt der, og det er at spillerne fortsatt har smørfingre. Det jeg mener er at spillerne av en eller annen grunn fortsatt har utrolig vanskelig for å holde på ballen. Jeg har kunnet gå bort til dem og plassere ballen i hendene deres, mer forsiktig enn når noen gir den nyfødte babyen sin til noen andre, og de har likevel mistet den. Men det er egentlig det eneste som plager meg under kampene.
Kampopplevelsen forsterkes ytterligere av at mye av årets fokus ser ut til å ha vært på presentasjonen. Det er nå flere forskjellige kommentatorer, som dessverre varierer veldig i kvalitet. Heldigvis betyr dette mer variasjon og mindre risiko for gjentakelser. Bedre vær (som svenske er det alltid gøy å spille utendørsidrett på en snødekt bane), bedre tilskuertall og atmosfære. Spillerne er nå også mer like sine virkelige motstykker, både når det gjelder utseende og spill. Lamar Jackson velger å løpe mer enn andre QB-er, og Patrick Mahomes er rolig som en agurk. Dette er takket være det utviklerne kaller QB IQ, et system som får hver quarterback til å føle seg spesiell. EA Sports har også fornyet seriens gameplay med et "AI-drevet maskinlæringssystem". Så AI er her, og selv om jeg ikke kan si nøyaktig hvor mye det har påvirket kampene direkte, flyter de utvilsomt bedre.
Forbedret værsystem.
Noe som ikke flyter er menyene, da de er veldig trege og laggy. Jeg har blitt kastet ut av spillmoduser når jeg har trykket meg gjennom menyer, og noen få ganger har hele spillet krasjet. Det er synd at de fortsatt ikke har forbedret dette, da trege menyer har vært et problem i mange, mange år. Dette er et spesielt stort problem i spillmoduser som er veldig menybaserte, som for eksempel Franchise -modus, men heldigvis har denne modusen blitt forbedret.
I løpet av de siste to årene har College Football virkelig hevet lista for hvordan denne modusen skal være, og selv om årets spill ikke helt nådde opp til fjorårets, har Madden -teamet i det minste noe å strekke seg etter. De er selvfølgelig helt forskjellige, med tanke på at det ene handler om å rekruttere spillere til en skole med stadig nye og nyutdannede, mens det andre handler om å prøve å vinne Super Bowl med et av de rikeste idrettslagene i verden. Med dette i bakhodet kan det være vanskelig å sette de to opp mot hverandre, men jeg synes likevel College Football gjør det bedre med mer dybde. NFL-utviklerne har imidlertid gjort et forsøk i år. Din skapte eller ekte trener faller inn i en av tre kategorier: Offensive Guru, Defensive Genius, eller Development Wizard. De har alle sitt eget ferdighetstre som låser opp forskjellige attributter. Det er totalt 46 egenskaper tilgjengelig, som deretter har fire forskjellige nivåer fra bronse til platina. Deretter er det stort fokus på ukens forberedelser til kampen. Det kan være et personlig møte med en spiller som lover å prestere bedre, å bestemme hvordan ukens treningsøkter skal gjennomføres, eller å utarbeide en strategi for kampen, for så å spille eller simulere den. Hvis du vil ta over Jacksonville Jaguars og flytte laget et annet sted, er det også helt greit. Det er store muligheter i spillmodusen, og selv om den ikke er perfekt, er det noe å bygge videre på til neste år.
Den kanskje beste funksjonen er Weekly Recap, som oppsummerer tre kamper fra uken med høydepunkter fra kamper mellom to datastyrte lag. Dette er en umiddelbar forbedring av opplevelsen, men det er også noe andre sportsspill hadde for flere tiår siden. Det var det i det 20 år gamle NFL 2K5, og jeg mener å huske noe lignende i et NHL-spill fra 90-tallet.
Nye funksjoner for Franchise-trenere å sette tennene i.
Superstar Franchise-modusen, der du oppretter en spiller og prøver å ta dem fra ukjent til superstjerne, ligner på moduser i andre spill, men sitter fast i et slags limbo. Spørsmålet er egentlig hva folk ønsker å se fra denne modusen. Er det å bringe tilbake historier, som Face of the Franchise som Madden hadde i noen år? Eller er det å spille flere kamper med mindre sosialt tull? Eller kanskje det stikk motsatte? Uansett hva som blir gjort, vil det alltid være spillere som ikke er fornøyde med endringene. I år er det noen mindre i form av karrierekapitler som har ulike utfordringer som blir stadig vanskeligere, og det sosiale aspektet treffer ikke helt blink. Det føles mer som fyllstoff; hvis jeg velger å gjøre noe gøy i stedet for å trene ekstra, vil noen bli glade og andre ikke. Det er i bunn og grunn valg som forbedrer forholdet ditt til lagkamerater, trenere og andre. Et bedre forhold til agenten din gir deg flere muligheter for sponsoravtaler, mens det å være kompis med trenerne gir deg fordeler på banen. Det er ikke mye, men det er i hvert fall noe.
Ultimate Team er selvfølgelig også tilbake. Denne spillmodusen vil være det siste utviklerne fjerner fra sportsspillene sine, ettersom digitale kortpakker innbringer latterlige mengder penger. Nytt av året er blant annet at du umiddelbart kan se om en spiller du har fått fra en pakke er bedre enn den som for øyeblikket spiller på den posisjonen, og du kan bytte spillere direkte derfra. Dette betyr at du ikke trenger å gå inn i lagoppstillingen og endre den hver gang. Det finnes nye arrangementer og sesongkort (som nå ser ut til å ha blitt standard for sportsspill. Så ikke bare betaler du full pris for spillet og bruker penger på kortpakker, men nå må du også betale ekstra for å få bedre priser), og solospillere har fått noen oppdateringer i form av en tolvukers Solo Champions med eskalerende vanskelighetsgrad, og Solo Seasons der ti seire i halvlange kamper tar deg til sluttspillet, men to tap og du er ferdig. Og det er i bunn og grunn alt. Hvis du har spilt modusen før, har du ingen problemer med å komme inn i den med en gang.
For en gangs skyld føles ikke årets versjon som bortkastet.
For første gang på mange år føler jeg at Madden-serien er på vei et sted. Den har stagnert, den har hatt store problemer med alle mulige ting, og den har stort sett vært frustrerende. Den følelsen har for det meste ikke vært til stede i Madden NFL 26. Det er definitivt ikke problemfritt, men det er det beste denne serien har produsert på veldig lenge, noe som i seg selv ikke er noe å skryte av.