William Ian Bell er nok et kjent navn for mange fans av bilsimulatorer. Gjennom sitt tidligere studio, Slightly Mad Studios, er Bells navn forbundet med titler som Need for Speed: Shift og Project Cars 2, som har blitt favoritter blant mange racingfans opp gjennom årene.
Mens Bells tidligere titler siktet mot realistisk simulering, var det forrige spillet, Project Cars 3, litt av en skuffelse, i hvert fall for meg. Av en eller annen grunn tok det tredje prosjektet en mer arkadepreget retning, selv om en viss grad av simulering fortsatt var til stede. Project Motor Racing er en åndelig etterfølger til Project Cars -serien, men denne gangen er det simulering som står i fokus.
Førsteinntrykket mitt var ganske lovende. Etter å ha navigert i den ganske asketiske menystrukturen, satte jeg meg bak rattet på en Lister Storm for første gang, og i et øyeblikk virket alt bra. Kjøremodellen føltes gjennomtenkt, og selv når du spiller med en kontroller, gir krafttilbakemeldingen deg en god følelse av dekkenes posisjon og hvordan de reagerer på svingene. Grafikken er ikke akkurat imponerende, men den gjør jobben, og lydene er helt på plass.
Spillet streber også etter realisme i enspillermodusen. I den "autentiske" Career Mode er motstanderne låst i den mest utfordrende posisjonen, mens bilene er låst til realismeinnstillingene. Som en fin detalj er Career Mode også autentisk utilgivende, for hvis du skader bilen din for mye, må du betale for reparasjonene av egen lomme, og hvis du går tom for penger på et tidspunkt, er det slutt på spillet. Det er en god idé, men dessverre lever det ikke helt opp til sitt potensial, i hvert fall ikke ennå.
Project Motor Racing er i stor grad et pågående arbeid. På anmeldelsestidspunktet er spillet i en "Early Access"-tilstand, og situasjonen har ikke blitt bedre i løpet av uken, selv om spillet allerede har blitt oppdatert. Spillet krasjer fortsatt tilfeldig, og grafikkfeil dukker opp fra tid til annen, der spesielt Daytona var praktisk talt uspillbart på grunn av grafikkfeil. I tillegg rykker og hakker spillmotoren, uavhengig av hva som skjer på skjermen.
Feil er feil, og de vil helt sikkert bli fjernet over tid, men de verste problemene med Project Motor Racing finnes andre steder. Først og fremst er AI-en helt uforståelig. Jeg kjørte i evigheter og lurte på hvorfor AI-en er så utrolig aggressiv og dytter langsommere spillere av banen. Etter å ha kjørt flere baner, skjønte jeg hva problemet var. Det finnes ingen kunstig intelligens i det hele tatt. Maskinen kjører langs den tiltenkte racinglinjen som et tog på sine stive skinner og ignorerer fullstendig spillerens posisjon på den bredere banen. Med andre ord kjører AI-en som om den ikke ser spillerens bil i det hele tatt og bare følger sin forhåndsbestemte kjørerytme. Når du nå husker at du i Career Mode må betale for skadene selv, tømmer AI-en spillerens lommebok på null komma niks med sine stadige kollisjoner.
Det er også noe veldig rart med kjøremodellen til bilene. Noen biler er godt modellert, og den nevnte Lister Storm er for eksempel en herlig bil å kjøre. Jeg likte meg også veldig godt bak rattet i Mazda MX-5 og 1970-tallsbilen Lola. Andre steder oppfører bilene seg veldig merkelig, og i noen biler fungerer gasspedalen og bremsene helt irrasjonelt, nesten trinnløst, i en on-off-stil. For eksempel ville Audi 90 ha vært virkelig spennende å kjøre hvis gasspedalen hadde hatt flere posisjoner enn bare inn- og utkoblet.
På den annen side kjører de mer moderne banebilene som om de glir på luft, og det er egentlig ingen banefølelse i det hele tatt. Jeg testet spillet i alle spillmodusene med så mange biler jeg kunne, med både kontroller, ratt og pedaler, og problemene forble de samme uansett. Når jeg tilfeldigvis fikk tak i en bil som var skikkelig modellert, viste Project Motor Racing sitt sanne potensial. Mesteparten av tiden gikk med til å forbanne spillets ufullstendighet, den dumme AI-en og den ujevne bilmodelleringen.
Project Motor Racing Det burde ikke ha blitt utgitt på dette stadiet, punktum. Kanskje var rushen og potensialet i julemarkedet for mye til å motstå, hvem vet. Et eller annet sted dypt nede er det likevel rammen for en lovende bilsimulator her, men den trenger definitivt et år eller to til med utviklingstid for å nå det punktet.