Det er stor variasjon i hva slags spill vi pleier å samle under samlebetegnelsen "vandringssimulatorer", men jeg vil påstå at de ofte har én ting til felles: De krever tålmodighet av spilleren. De har ofte et ganske lavt tempo, og ikke overraskende krever de at du liker å utforske omgivelsene. De siste årene har vi sett en rekke titler som alle klarer å tilby utmerket underholdning. Blant de nyere finner vi for eksempel Still Wakes The Deep og Herdling, og blant de litt eldre og også svært populære finner vi Firewatch og What Remains Of Edith Finch. Hvis man vil tøye grensene litt, kan man også hevde at Death Stranding-serien faller inn under denne kategorien, selv om jeg personlig synes det er å dra sammenligningen litt langt.
Will: Follow the Light er uansett så mye av en vandringssimulator som det egentlig kan være, selv om vi ikke bare går, men faktisk reiser like mye med seilbåt. Men det skal vi vente litt med å snakke om. Det viktigste her er i alle fall å fortelle at indiestudioet TomorrowHead har laget et rolig eventyr der du reiser fremover og løser gåter for å komme deg videre.
Molly, din trofaste seilbåt, tar deg gjennom en rekke forskjellige omgivelser. Det er en ganske forfriskende måte å komme seg rundt på, i motsetning til å bare traske rundt.
I tittelkarakteren Wills skikkelse legger du ut på en reise for å finne sønnen din. Det hele begynner på en liten øy der du jobber som fyrvokter. En storm nærmer seg med stormskritt, og du blir brått revet ut av arbeidshverdagen av nyheten om at hjembyen din er rammet av en katastrofe. Fra dette utgangspunktet begynner Wills leting etter sønnen sin. Det er en ganske ujevn fortelling som raskt fremhever det som kanskje er spillets største problem, nemlig at det er usammenhengende og upolert. Men under den noe røffe, men likevel sjarmerende overflaten, er det faktisk ganske mye å glede seg over.
Unreal Engine 5 gjengir, om enn noe flate, miljøer som i det minste tidvis er virkelig vakre å navigere gjennom. Det er en visuell stil som riktignok mangler en del karakter, men til å være et spill der du beveger deg fremover gjennom ulike miljøer, klarer det til tider å imponere. Elementer som vann, værtoneffekter og enkelte innendørsmiljøer er fantastisk stilige, samtidig som mye av det føles veldig konstruert. Det blir veldig anonymt, og følelsen av at det mer er en teknisk demo sniker seg inn i mange øyeblikk. Når noe i omgivelsene beveger seg, for eksempel, føles det mer som om animasjonen er en cutscene som føles helt løsrevet fra resten. På samme måte er karakterene du møter stive som dukker, og du må rett og slett akseptere at det egentlig er mer som en kulisse du går gjennom. Men det er likevel mange øyeblikk som ser ganske visuelt slående ut.
Spillet har ikke mange "livlige" miljøer. Det er ganske stivt, men det er noen fine detaljer innendørs.
Bortsett fra historiefortellingen, som dessverre er mangelfull og ganske uinteressant, er det mange gåter som tilbys. Jeg vil nok gå så langt som å si at det er minst like mye et gåtespill som det er en gangsimulator. Dessverre er det også en generell følelse av at ting ikke helt har blitt polert nok. På konsoll fungerer kontrolleren rett og slett dårlig til tider når du må plukke opp biter for å sette sammen noe. Noen gåter føles ganske smarte, men de fleste er også veldig raskt løst. Det er også noen gåter som går ut på å prøve seg frem til man har funnet den rette rekkefølgen for å løse dem. Så det er ikke akkurat sjangerens beste gåter som tilbys, men samtidig er det en herlig variasjon i og med at du ikke bare reiser gjennom miljøer, men faktisk får løse gåter innimellom.
Jeg nevnte at du i tillegg til å gå, også tar deg rundt ved å seile. Disse to transportmåtene er faktisk ikke de eneste to i spillet, men jeg skal la deg oppdage den tredje selv i en kort sekvens. Du tilbringer ganske mye tid om bord på båten din, Molly, som tar deg mellom de fleste av reisens mer avsidesliggende steder. Jeg liker faktisk sekvensene om bord på båten ganske godt, hovedsakelig fordi det er litt spenning og tempo i dem. Du kan til og med gå ned i den lille lugaren, der du blant annet kan ta en titt på samleobjekter - inkludert små modellbåter - som du kan finne gjennom spillets kapitler. Det er en enkel måte å strekke spilletiden litt ut på hvis du ønsker det.
Vær-effektene er et av spillets absolutte høydepunkter, og de er faktisk ganske fantastiske.
Spillet er bare noen få timer langt, men klarer likevel å få med seg overraskende mye på den tiden. Det føles rett og slett akkurat passe langt, og du får opplevd ganske mye, så spillet drar absolutt ikke ut på tiden.
Til tross for den noe middelmådige karakteren må jeg likevel påpeke at Will: Follow the Light faktisk er en god opplevelse. Samtidig er det litt for upolert på flere områder og har en del andre problemer som gjør at det ikke helt rettferdiggjør en høyere poengsum. Det er i bunn og grunn et helt ok spill der noen få tekniske feil, uinspirerte gåter og en anonym fortelling delvis overskygger den ellers underholdende reisen du begir deg ut på. Det finnes øyeblikk som føles veldig filmatiske, hvor atmosfæren er tett og reisen virkelig føles underholdende, men det er litt for mange ting som kommer i veien for de høye ambisjonene. Som nevnt tidligere føles det også litt for ofte som en til tider prangende teknologidemo, men på den annen side kan det også være en ganske betydelig fordel i en lineær opplevelse som dette.
Så hvis du allerede har spilt gjennom de store navnene - eller rett og slett elsker denne typen spill og er ute etter noe nytt - er det likevel ganske lett for oss som fans av denne typen opplevelser å anbefale Will: Follow the Light. Det byr på virkelig flotte væreffekter og muligheten til å seile, og bare disse tingene alene gjør det faktisk til et eventyr det er verdt å sette seg ned for i løpet av de timene det tar å fullføre.