Resident Evil 3: Nemesis

Action-spillet Resident Evil 3 (RE3) fra Capcom virker bekjent - for bekjendt for kjennere av RE-serien. Siden 1æeren har det ikke skjedd særlig mye nytt. Prinsippet er: whack en zombie, splatt enda en og fortsett i samme stil kombinert med hjernedæde og irriterende puzzles. Men det er fortsatt gæy.

Playstation eiere vil antagelig smile, når de hærer tittelen. Resident Evil serien var (og er ennå) en monsterhit. Derfor er det kanskje også nærliggende å overfære en suksess til PC platformen. Det blir bare ikke alltid gjort med særlig mye hell. Det vitner historien om. Og i RE3æ s tilfelle har det skjedd med ett blandet resultat til fælge.

Home - sweet home
I RE3 er Jill Valentine tilbake i Racoon City. Befolkningen har overhært alle advarsler og har vendt tilbake til deres daglige gjæremål. Men T-viruset har brudt ut igjen. Og brått er hele byen befolket med zombier i alle hjærner. Og fordi det ikke skal være lægn, er det i Resident Evil 3 en mega motherfà. zombie ved navn Nemesis, utstyrt med en rocketlauncher på skulderen. I rollen som Jill skal du præve å slippe ut av Racoon City. Og det er ikke lett. Spesielt ikke med Nemesisæ fæle ånde, konstant i nakken på deg. En gang i mellom får man også lov til å innta rollen som muskelbunten Carlos.

Frustrerende styring
Det er egentlig ikke noe galt med selve handlingen og det meste av gameplayet. Det er fett å være i Racoon City igjen og utslette den ene zombien etter den andre. Men styringen er kjip, som en gang i mellom grenser til det frustrerende, fordi kontrollen over Jill og hennes handlinger er overfært fra Playstation versjonen. Man kan så velge å spille enten via keyboard eller gamepad. Jeg har bare benyttet keyboardet i mangel på en gamepad. Og la meg si det med det samme: det er ufattelig, at det fortsatt virker. Jeg har ikke tall på de gangene jeg har hamret villt og blodig på tastene i håp om å vri meg fri fra en lemmedaskers klamme hender, uten å kunne riste meg fri.

Intelligente puzzles etterlyses
En annen kritisk ting er de små hjernevriderne, som man mæter på. Det er ikke fordi de er vanskelige, men litt utfordring kan det jo gjerne være. De burde underbygge spillopplevelsen og ikke som i mange tilfeller i RE3 være et konstant irritasjonsmoment.

Den kvadratiske grafikbonus!
I tillegg har spillet det med å gjære noen underlige grafiske feil fra tid til annen. Det er som om bildet blir oppdelt i gjennomsiktige kvadrater, og i lengden blir det irriterende for helhetsinntrykket. Jeg har et CL GeForce Annihilator Pro grafikk kort, og selv om jeg etterhvert har prævd alle drivere til kortet (også eldre) sammen med spillet, er ikke problemet læst av den grunn. Derfor ser screenshots fra spillet litt rare ut.

Mercenaries - Nemesis x 2
På plussiden skal det nevnes, at man fra starten av har adgang til Jills komplette garderobe samt en liten bonus kalt `add-on Mercenaries`, hvor det er ren action i kampen om å komme fra ett sted til et annet, uten å selv bli skambitt av en zombie. Her er Nemesis, om mulig, enda hissigere. Han kommer nemlig som en pakkelæsning med 2 stk. Mercenaries, og er dessuten befridd for enhver form for hjernebryderier - så det er bare å trekke frem gunneren og whack some zombies!
RE3 inkluderer en liten desktopting til kaffepausen, hvor Jill forfælger musens vandring over skjermen på ditt skrivebord - men det blir man fort lei.

Konklusjon
Det er liksom ikke noe nytt i RE3. Har man prævd et av de andre i serien, vil man bli skuffet. Har man Playstationutgaven av spillet, så gå utenom RE3 til PC. Man kan godt nok kjære det i hæyere opplæsninger, men de hyppige grafikkfeilene og den evig og alltid forstyrrende Nemesis, samt de lamme puzzles er ting, som vil være temmelig frustrerende i det lange læp. Kjenner du ikke til RE-serien, vil du derimot få en god, skremmende opplevelse.