Burnout: Revenge

Fuglene kvitrer lystig mens de svever lett over takene i den rolige byen, og den langsomme søndagstrafikken snegler seg av gårde langs veiene. Det er en dag, som alle andre, eller sånn kan det i hvert fall se ut. For et sted, kun noen kilometer unna, venter en bensinetende fartsmaskin. Klar til å utfordre verden. Midt i min ensomhet, kun få sekunder før byen kommer til å ligne et nytt Hiroshima, får jeg bilen til å brumme et par ganger, før clutchen slippes og helvete bryter løs. Det er dagen jeg får min hevn over de søndagssinkene.

Burnout er testosteronbomben som bobler over av fart og eksplosjoner. Spillet hvor det er mer naturlig å gruse motstanderen av veien fremfor å kjøre fra dem. Spillet som har gjort brutale kollisjoner til ren underholdning. Burnout har i løpet av få år vokst fra å være en nisjetittel, til å være en av de gjeveste bilspill fransesene i dagens marked.

Spillet starter med en ertende intro. Bare en liten del av skjermen er dekket i det som skal forestille det tradisjonelle TV-bildet, før en eksplosjon dekker hele skjermen i en metafor som understreker generasjonsskiftet vi nå står over. Men er forskjellen virkelig så stor? Nei, egentlig ikke. Bortsett fra en grafisk overhalling er spillet gjenkjennelig fra første øyekast, og det er ikke vanskelig å se at spillet i utgangspunktet er bygget for PS2 og Xbox. Men, det skal også nevnes at Burnout Revenge er en tittel i særklasse på PS2 og Xbox, og den gode spillfølelsen følger også med på Xbox 360. En av de største forskjellene er at snarveier og hopp er blitt vektlagt. Det er mer å utforske på banene denne gangen, og det blir i tillegg enda viktigere å lære seg banene godt. Med fartsfølelsen man får av Burnout er det utrolig kult å gjennomføre vellykkede hopp og snarveier. Det åpner også for nye muligheter for å gjøre takedowns som blant annet vertical takedown. Altså en takedown i luften. I Burnout Revenge introduseres også revenge takedowns som spilltittelen hinter mot. Det går ganske enkelt ut på å hevne seg på rivaler som har gitt deg en ripe i lakken tidligere. Og, selv om det i og for seg er tilfredsstillende nok med en vanlig takedown, smaker det enda søtere med hevn.

Den visuelle overhalingen er ikke veldig betydningsfull på en vanlig tv. Men, sammenligner man generasjonsskiftet på en HDTV er forskjellen ganske merkbar. Det dreier seg i stor grad om høyere teksturer, dynamiske lyseffekter og en forbedret motionblur-effekt som virkelig gir en heftig fartsfølelse. Det er også forbedringer på skademodellen på bilene, oppskrapet lakk og eksplosjoner. Lyden er klarere og mer detaljert enn tidligere. Det låter spesielt tøft med et surroundanlegg idet møtende biler suser forbi. Spillet flyter godt og har en gjevn framerate, så det er lett å få med seg all galskapen på veiene.

Har du spilt mye Burnout tidligere ville jeg vurdert kjøpet nøye. For selv om Burnout Revenge er et fantastisk spill, har det ikke skjedd veldig mye nytt etter Burnout 3 Takedown. Men, Burnout Revenge på egen hånd leverer så det holder, og byr på noe av det mest eksplosive gameplay og presentasjon som finnes.