Gangs of London

Jeg har etter hvert besøkt London et par ganger. Hver gang slår det meg hvor bra byen er. Folk er vennlige og greie og butikkene er en tanke mer spennende enn hjemme. Men hvis den virkelighet som vises fram i Gangs of London har noe den skal ha sagt, så finnes det grenser også for Londons vennlighet. Den virkeligheten sparker tvert i mot beina under begreper som "ro" og "fred". I stedet hopper den inn i en bil, lader et par håndvåpen og kjører skrikende rundt Big Ben mens uskyldige fotgjengere må løpe for livet.

Verdenssituasjonen i Gangs of London ser sånn ut: Fem forskjellige gjenger slåss om makta. Bare en av bandene kan styre London, resten må utslettes. Hvis bandekrig i London låter kjent er det fordi temaet allerede har vært berørt i PS2-spillene om The Getaway. Gangs of London eksisterer i samme univers og er laget av samme utvikler. Kjenner du litt til The Getaway begynner kaldsvetten sannsynligvis å dukke opp nå. The Getaway var nemlig ikke et mesterverk. Det hadde noen gode ideer og gjorde noen modige valg men var egentlig ikke særlig morsomt eller virkelig underholdende. Det som er fint er at Gangs of London nettopp skiller seg så mye fra The Getaway at spillet har blitt både spennende og holdbart over tid.

Vanvittig pent er det riktignok ikke. Karakterene er grove, som om de var skåret ut i tre, og ideen med de stille-stående tegneseriesekvensene er helt mislykket. Det kan jeg akseptere, for det har nok vært prisen for å kunne kjøre rundt i en stor del av London. Byen gjør seg godt på PSP, til tross for en litt deprimerende fargepalett.

Som spiller skal du fra starten alliere deg med en av de fem bandene og alle har forskjellige fordeler og ulemper. Det kan for eksempel være slagkraftige våpen, men ynkelige biler. Så snart du har valgt en gjeng blir du kastet på gata, bokstavelig talt. Oppdrag i forskjellige deler av London skal utføres og disse er av den vanlige typen, for eksempel "kjør fra A til B, drep Y" og så videre. Det er enkelt og greit. Selv om det skorter på virkelig innovasjon er det glimrende underholdning hvis du først har en lang togtur foran deg. Et automatisk siktesystem letter spillets mange skytesekvenser. Sånne blir jo fort problematiske på PSP-ens litt begrensede håndkontroll.

Selv om du ikke er i støtet til å kjøre som en gal gjennom London har dette spillet noe å by på. En rekke pub-spill, som biljard, dart, en underlig (og mest sannsynlig engelsk) avart av bowling og til og med et arkadespill er lagt ved i spillet hvis du skulle trenge avveksling.

Gangs of London er velpolert og velspilt. Det er ikke vanskelig å sette seg inn i og virker en smule mer avansert enn GTA: Liberty City Stories. Om du foretrekker det litt mer useriøse og morsomme GTA eller det historie-messig mer alvorlige Gangs of London er opp til deg. Personlig er jeg godt fornøyd med begge.