Skip to main content
Anmeldelser Medal of Honor: Vanguard

Medal of Honor: Vanguard

Den Andre Verdens krig er det mest utnyttede temaet i spillhistorien. Det er så utnyttet at det til og med har blitt vanlig å klage på hvor utnyttet det er. Jeg orker ikke å bli opprørt lengre. Jeg gir opp,…
Carl Thomas Aarum Testet på PS2/Wii 17 april 2007

Electronic Arts har gitt oss mange glimrende spillopplevelser opp gjennom årene med mange heftige krigsspill. De har fått mye ufortjent (og en del velfortjent) pepper, men faktum er likevel at de har levert en lang rekke kvalitetsspill som få andre kan konkurrere med. Men. Noen ganger virker det som at EA tenker kvantitet fremfor kvalitet, og Medal of Honor: Vanguard er et typisk resultat av slik tankegang.

Etter at PS3, Wii og Xbox 360 har kommet seg ut på markedet, så konsentrerer de fleste utviklerne seg om disse maskinene. Selvsagt. Men det er stadig godt over 100 millioner PS2-maskiner der ute som står og støver ned. Et enormt marked. Her er det penger å hente, og dette ser selvsagt EA. Og i og med at nesten alle andre utviklere nå fokuserer på neste generasjon, er det ikke mye konkurranse igjen på PS2-markedet. Dermed kan EA lage hva som helst, og selge det til utsultede PS2-eiere. Og det gjør de.

Mørke skyer over horisonten, heftig luftvernild i bakgrunnen og tittelmusikk? Sjekk. Skriv inn sitt navn på en skrivemaskin i menyen? Sjekk. Introduksjonsfilm med grynete journalbilder og en dramatisk stemme som forklarer opplegget? Sjekk. Jepp, de åtte timer det tar å skyte seg igjennom Sicilia, Nederland og Tyskland er som eneste lang liste med klisjeer. Det avanseres gjennom superlinjære miljøer og det skrikes "fire in the hole!", "krauts up ahead!" og "oh my gaawd, it's an MG42!!" alt etter hvordan situasjonen utarter seg. Det er irriterende befal, umulige oppdrag og en konstant feil på "armour" og "air support".

Fiendene er få og husene stygge men frem for alt irriterer jeg meg over at granatene er så elendige. Å kaste en håndgranat skal føles stort, mektig og kjempetøft ut. Det skal etterfølges av røykskader, sjokkbølger og kaos. Granatene i Vanguard føles mer ut som å slenge store kinaputter. Nei, kjedelig, kjedelig og atter kjedelig...

For å si det med en gang, dette er ille. Grafikken ser helt horribel ut, skjermoppdateringen er altfor lav, og dropper ytterligere om du begynner å røre på deg. Kontrollene er seige og upresise, og Vanguards unnskyldning for en AI er at nazistene begynner å løpe rundt seg selv om du skyter deres vei. Dette kombinert med den upresise kontrollen er oppskriften på blodpropp. Jeg kjenner det i blodårene mine. Jeg har ikke godt av dette her... Vanguard markerer seriens bunnivå.

Om du sitter å skal kjøpe deg noe til PS2en nå, så gå for God of War II. Hva som helst egentlig. Bare ikke dette.

Flere karakterer

Grafikk
3 / 10
Lyd
4 / 10
Spillbarhet
2 / 10
Varighet
3 / 10
3
Mangelfull av 10 · Gamereactor Norge
Plusser 4 player splitscreen
Minuser Tung kontroll, fraværende AI, grusom grafikk, lav framerate
Full profil 1 358 publiserte artikler
3
Mangelfull Nettverkskarakter på tvers av 1 utgaver
Fakta om spillet
Utvikler EA
Utgiver EA
Utgis 29 mars 2007
Testet på PS2/Wii
Sjanger Action
Plattformer
Wii PS2
Hvorfor stole på Gamereactor
23 Utgaver Hver med sin egen redaksjon og sine egne karakterer.
1998 Publiserer siden Uavhengig eid hele veien.
100% Hands-on Skrevet ut fra tid med spillet, aldri pressemateriell.
1–10 Nettverksscore Hver utgaves karakter, sammenlagt og vist.