Metal Gear Solid: Portable Ops

Spontant føles kombinasjonen Metal Gear Solid og PSP ikke spesielt fristende ut. Jeg mener, et stort flott actionsnikespill på en liten bærbar konsoll? Nja. Første inntrykket bekreftet antakelsen. I et tappert forsøk på å utnytte vår-varmen til noe nyttig har jeg og PSPen slått oss ned i solen. Og jeg ser ikke en dritt. Verden vs. PSP: 1-0.

Nytt forsøk, denne gangen under tak uten så mye som en solstråle i nærheten og den pianosorte, blanke overflaten går fra å vise speilbildet mitt til å vise en godt modellert Naked Snake. Eller Big Boss, som de fleste kaller han nå. Metal Gear Solid: Portable Ops utspiller seg nemlig noen år etter Metal Gear Solid 3: Snake Eater og forteller hva som skjedde med Snake etter bråket i Grosnyj Grad og hvordan Foxhound egentlig ble etablert.

Spillmessig har Konami gjort sitt beste for å tilpasse spillet etter plattformen. Det innebærer blant annet at verden er oppdelt i ulike brett med tydelig markerte mål, i stedet for en stor sømløs lokasjon. Kjipt, tenker du kanskje, men det er veldig nødvendig. Strukturen med tydelig avgrensede oppdrag gjør nemlig sitt til at man blir underholdt selv om man bare har noen minutter til overs.

I kombinasjon med ytterst humane innlastningstider må jeg nesten applaudere for et av de mest bærbare spillene i PSPens historie. Verden vs. PSP: 1-1 Grunnmekanismen i snikingen er den samme, med det tillegget at Snake tidlig i spillet bestemmer seg for at han "må fange alle sammen!". "Pokémon" er kanskje et uttrykk som slår deg, og det er ikke langt i fra sannheten. Du kan nemlig slepe utslåtte motstandere tilbake til lastebilen din og på et eller annet vis overtale dem til å konvertere til din side. Du kan til og med velge å ta dem ut på oppdrag og da kan du veksle mellom forskjellige karakterer etter hva situasjonen krever.

Legg til en flerspillermodus liknende det i Metal Gear Solid 3: Subsistence, klassisk Kojima-duftende fortellerteknikk og du får en høyest kompetent, bærbar snikeopplevelse. Ja, i kampen Verden vs. PSP er faktisk Sonys maskin nære å sette inn et mål på overtid. Men personlig er jeg nok fortsatt hakket svakere for det etter hvert aldrende, men strålende Metal Gear Solid til Game Boy Color.