Noddy og den Magiske Klokken

At Noddy er populær er det ingen tvil om både her i huset og for andre barn rundt omkring vår klode. Undertegnede liker også Noddy selv om jeg kanskje ikke sitter klistret til skjermen når serien går på TV'en, så ser jeg at han appelerer sterkt til barna og at det skal godt gjøres å ikke like han.

I dag har vi (jeg og sønnen min på seks år) sett nærmere på Noddy og den Magiske Klokken. Spillet starter så og si akkurat som serien på TV med den kjente musikken og sønnen min drar med en gang kjensel på alle i Lekeland. Han sitter som støpt til skjermen mens introen kjøres, nei nå MÅ han spille og vil gjerne starte med høyest vanskelighetsgrad. "kan du ikke heller starte med det letteste først, så ser du hvordan det fungerer" sier jeg. "Okei da", sier han slukkøret.

Vi får høre at klokkene i Lekeland har gått bananas og at Noddy selv må ordne opp i sølet han skapte med å lese en trylleformel i den magiske boken. Lesingen har medført at tiden har klikket og at alt er kaos i Lekeland. "Hva skal jeg gjøre nå" sier sønnen min. Hmmm! Tenker jeg - "du må dra der og finne noen tannhjul", så sagt så gjort. Etter litt pusling med oppdraget klarer sønnen min å utføre dette og vi drar tilbake med delene vi fikk. Deretter blir vi sendt ut på et nytt oppdrag som må løses slik at vi får gjenstander som kan brukes senere. Så og si hele Lekeland er åpen for oss og vi kjører fra sted til sted på søken etter ting som kan brukes til å få klokkene på rett kjøl igjen.

Etter en stund ser jeg på klokken - "Oiii - det har jo gått nesten to timer - vi må avlsutte". "NEI", roper sønnen min, "jo" sier jeg. "Du kan ikke sitte å spille hele kvelden, du må leke litt med vennene dine også". "Okei da" svarer han og vi avslutter seansen.

Det går tre dager før han igjen får lov til å spille. Han sitter selv å sysler med spillet og finner den ene tingen etter den andre, mens jeg sitter og studerer hvordan han klarer det, samt ser litt på hvordan spillet er bygd opp på den tekniske biten. Sønnen spiller og spiller og timene går fort, men til slutt klarer han å gjennomføre det uten så alt for mye hjelp fra meg. Nå har han for lengst startet på med den høyeste vanskelighetsgraden.

Grafikken i spillet er bra med gode animasjoner og kjente omgivelser. Selv om spillet ikke kjører i høye oppløsninger ser det godt ut. Lyden er også fin med norske stemmer og kjent tittelmelodi slik at vi lett kommer i Noddy-stemning. Det er en ting som er verdt å nevne - lyden hakker inne mellom, spesielt når spillet lastes inn fra CD-rommen. Dette kunne ha vært unngått dersom man hadde gitt oss muligheten til å få lagt inn mer av spillet på harddisken. Selve Gameplayet foregår via musen og tastaturet og det er faktisk lagd veldig enkelt og får du problemer, hjelper politimannen Herr Salomonsen deg slik at du kommer på rett spor. Med to vanskelighetsgrader har barnet mange utfordrende timer fremfor seg og da i kjente omgivelser.

Alt i alt er spillet veldig bra og sørger for at barnet blir underholdt på best mulig måte uten vold og andre uromomenter. Nok en gang har Mindscape lagd et godt barnespill som vi i Gamereactor uten tvil kan anbefale barn som voksne og det kan vi ikke si noe på - kan vi vel! Takk igjen for et godt barnespill!