The World Ends With You

Du er Neku, en noe asosial japansk tenåring med store hodetelefoner og fete klær, som liker å henge ut i Shibuya, et trendy strøk i Tokyo. Men noe er ikke helt som det skal være. Hukommelsen din er borte, og det virker ikke som om folk legger merke til deg. En klokke er brent inn i huden din som tikker ned, og en haug med monstre forsøker å ta livet av deg. Men ellers er alt normalt.

Det viser seg at du er fanget i et slags livsfarlig spill. I løpet av syv dager må du gjøre syv forskjellige oppgaver, hvis ikke blir din eksistens slettet. Noe motvillig teamer Neku opp med den sjarmerende jenta Shiki, og snart er den innesluttede Neku i ferd med å få seg en venn.

Ahhh, tenker du sikkert, mens du griper etter et lommetørkle for å tørke en tåre i øyekroken. Men før du går hen og tenker at The World Ends With You er et tåredryppende emorollespill fra Japan, så må jeg få advare deg om at dette spillet garantert ikke er det du forventer, og det er også spillets store styrke.

Utfører man ikke oppdraget før klokka løper ut, blir man utslettet.

Hovedstyrken i spillet er det avanserte kampsystemet, du kjemper på den nederste skjermen og styrer med penna di, mens partneren din kjemper på den øverste og kontrolleres ved hjelp av retningsknappene. I starten er dette et utrolig kaos, idet du prøver å beherske forskjellige psykiske krefter samtidig som du holder styr med handlingen på to forskjellige skjermer, men etter en del øving sitter det hele ganske bra. Man kan uansett la maskinen kontrollere den ene skjermen om man har problemer.

Kampene handler om å bruke kombinasjoner, ved at man utfører annethvert angrep, og bygger opp svære komboer, noe som krever en god del trening. Neku bruker forskjellige pins som gir ham psykiske krefter som ild, lyn, og liknende, disse aktiveres med forskjellige bevegelser med styrepenna.

Blir det for mye å holde styr på to skjermer, kan man la maskinen styre den øverste.

Kampsystemet virker først både kaotisk og uoversiktlig, men med tid og innsats kommer man inn i det, og da er det utrolig tilfredsstillende å få til storslagne kombinasjoner. Det hele virker både gjennomtenkt og balansert.

Den andre store styrken til The World Ends With You er den moderne settingen. Man vandrer rundt i en anime-versjon av en ekte bydel i Tokyo, og i stedet for å kjøpe metallrustninger og sverd, må man shoppe moteklær og nudler. Den japanske popkulturen er på mange måter tatt på kornet, både grafisk og musikalsk. Soundtracket består av flere mer eller mindre obskure japanske låter innen masse sjangre.

Telekinesis lar deg slenge biler og skilt på fiendene.

Det føles rett og slett som en slags hyllest til nerdekulturen i Japan, og dermed et spill som burde treffe alle japanofile midt i hjertet.

Skal man klage på noe i The World Ends With You må det være at det er i overkant mye dialog til tider, og ikke all denne er like interessant. Samt at spillet er så ulikt så mye annet at det tar lang tid å komme ordentlig inn i det. Men det er jo også spillets stor styrke.

Angrepene til Shiki på toppskjermen utføres ved å trykke riktige retningsknapper.

Vi drukner nemlig i trygge lisensspill og oppfølgere. Rollespill som sjanger har nesten ikke utviklet seg siden de første Dragon Quest- og Final Fantasy-spillene på slutten av 80-tallet, og med dyre nestegenerasjonsbeist å utvikle spill for tar utviklerne ingen sjanser på å fornye sjangere. Derfor er det utrolig forfriskende å se at Square-Enix våger å forsøke noe nytt på Nintendo DS.

The World Ends With You er nytt, friskt, krevende og underholdende. Og anbefales til alle som våger å satse på noe helt nytt.