For meg føltes det som en jobb - en jobb - å spille det. Ikke det at det å jobbe er et stort problem, men det var ikke morsomt i det hele tatt. Hele spillet er et makkverk av dårlige mellomsekvenser om karakterer jeg ikke bryr meg om; Hvorfor gjør de hva de gjør? Hvorfor slåss vi? Hvem bryr seg? Ikke meg, det er helt sikkert.
Grafikken minner meg om Dragon Ball-spillene til PlayStation 2. Det hele føles gammelt med noen nye elementer her og der. Og før du reagerer på det jeg sier; jeg husker jeg spilte Dragon Ball til PS2 for mange år siden og at det var kjempegøy. Vi satt en stor vennegjeng og spilte det sammen i timevis. De sinnsyke superangrepene som jevnet fjell med jorden og sprengte planeter. Det var gøy, det føltes som et sloss spill. Dette føles ut som en pen utgave av stein, saks og papir, hvis du fjerner papir.
Det er absolutt ingen taktikk involvert. Du begynner en kamp og du slår på kontrollen i vildens sky. I mange av kampene holder med å bruke firkanttasten og bare trykke. Det tar lenger tid, men du tar fienden etter en stund. Superangrepene kan ikke skilles fra vanlige angrep da det hele føles likt, det er ingen variasjon fra karakter til karakter. Det verste med Story Mode er at du veldig ofte må slå den samme fienden X antall ganger på rad med X antall forskjellige karakterer, hvor fienden sier og gjør det samme hver eneste gang.
Jeg hadde en kompis ved siden av meg hele tiden som faktisk har sett alt av Dragon Ball, og han fylte inn historien for meg mens jeg spilte. Etter to og en halv time var jeg utmattet. Jeg hadde spilt hele kapittel en og to. Hvor kapittel en var 11 kamper, og kapittel to var 17. Det var absolutt ingen grunn til at jeg ønsket å fortsette. IQen min hadde falt. Jeg tror jeg ble dummere av å spille dette.
Jeg kom til den konklusjon at dette spillet er for die-hard Dragon Ball fans, de som lever og puster Dragon Ball. Ikke for sånne som meg. Kanskje det er fordi jeg nærmer meg 30, men det var som å bli klasket i ansiktet med en våt sokk gang på gang. Spillet skal ha det at de japanske stemmene var veldig bra og at musikken var fantastisk. Dessverre kunne ikke dette redde spillet, spesielt etter at jeg måtte høre på den samme sangen 17 ganger på rad, på det samme brettet, hvor det samme skjedde hver eneste gang.
Til de av dere som ønsker et spill basert på en anime til PS3, vent heller på Naruto: Ultimate Ninja Storm. Burst Limit er noe av det verste jeg har spilt. Er du Dragon Ball-fan vil du kanskje sette pris på å se igjen kjente karaktere, men der stopper det.
Flere karakterer
- Grafikk
- 4 / 10
- Lyd
- 3 / 10
- Spillbarhet
- 2 / 10
- Varighet
- 1 / 10