Hunted: The Demon's Forge

Nå og da blir det utgitt et spill som ikke nødvendigvis ser ut som en solid stortittel, men som likevel viser seg å være nettopp det. I løpet av de første sekundene av Hunted: The Demon's Forge var jeg nesten helt sikker på at det var faktum ved dette spillet. Introduksjonsfilmen minner om noe en kunne sett i filmer som Ringenes Herre, hvor kameraet flyr igjennom forskjellige miljøer på episk vis. Vi får se storslagne armeer som marsjerer mot ukjent mål, drager som flyr majestetisk over himmelen og landsbyer i brann. Ikke mindre enn ett minutt senere var alle gode formeninger forsvunnet fra mitt sinn. De skulle vise seg å ikke komme tilbake.

I Hunted: The Demon's Forge følger du den muskuløse nærkampeksperten Caddoc og den smidige bueskytter-alven E'lara. Alene eller sammen med en venn blir du slept gjennom et uengasjerende eventyr som kanskje hadde attraktive idèer på tegnebrettet, men ikke i praksis.

Hunted er ikke spesielt pent, til tross for at lyseffektene tidvis imponerer

Utvikleren Inxile Entertainment er helt klart inspirert av skytespill som Gears of War, blandet sammen med elementer fra fantasy-sjangeren. Bueskyting fungerer mer eller mindre likt skytevåpen i Gears, og skulle du ønske å få fiendens blod i ansiktet i det du stikker sverdet igjennom halsen er det absolutt mulig det også. Likevel er ingen av disse kampmetodene spesielt morsomme å bruke. Dette er et stort problem, for det eneste du gjør gjennom hele spillet er å bevege deg framover til du støter på neste gruppe med fiender, som selvfølgelig alltid kommer forfra.

Her er det forresten snakk om et spill som reklamerer kraftig med revolusjonerende samarbeidselementer, men det kunne ikke vært lenger ifra sannheten. For eksempel, i hvert brett er det satt opp hindringer, som sprekker i fjellvegger, eller store lukkede dører. Disse kan ikke passeres uten hjelp fra den andre spilleren, og dette handler stort sett om ett enkelt knappetrykk, før en repeterende filmsekvens blir vist hvor figurene åpner ovenfornevnt dør, eller beveger seg sakte gjennom sprekken. Ja, du hørte riktig, dette er virkelig de revolusjonerende funksjonene som har blitt pratet om i forkant av lansering.

Hovedfigurene har et generisk og supertrist design. Ikke videre engasjerende, altså - med andre ord.

Det holder på langt nær ikke mål. Å tvinge to spillere til å stå på omtrent samme plass, for så og trykke på en knapp for å se en liten filmsekvens som blir brukt om og om igjen er på ingen måte det jeg ville kalt intuitivt, ei heller interesante flerspillermekanikker. Det er ikke gøy, men heller direkte kjedelig. Kontrollen føles også tung og er til tider vanskelig å håndtere. Caddoc og E'lara setter seg fast i objekter, fiender og til og med hverandre. Det hjelper ikke at sirkel-knappen blir brukt til så altfor mange ting, at det i hektiske situasjoner forårsaker at du utfører flere handlinger du ikke hadde planlagt å gjøre. Gjennom brettene er det skjult nytt utstyr som skjold, sverd og buer, og du har bare mulighet til å bære en av hver ting av gangen. Utstyr vil også gradvis bli slitt, og til slutt ubrukelig, så det er essensielt å finne nye våpen hele tiden.

I tillegg til den lett glemte kampanjedelen har utvikleren også lagt med et verktøy til å bygge egne brett. Det ligger en smule med potensiale her, men det er opp til spillerne å skape interessante nedlastbare brett. Det er dog vanskelig å finne noen grunn til å legge ned tid i denne modusen med tanke på den gammeldagse kontrollmetoden og uinspirerte fiender som på ingen måte gjør sitt for å krydre kampene med spenning. De utviklerskapte brettene som er tilgjengelig for nedlastning for øyeblikket er intet mer enn en rekke rom fulle av skurker å ta livet av, og utifra de verktøyene du blir gitt er det tvilsomt at noen skulle kunne lage noe av interesse.

Brettdesignet i Huntet er linjært og preget av en rekke usynlige vegger, og er det noe vi virkelig hater her i GR, så er det usynlige vegger.

Visuelt sett klarer Hunted: The Demon's Forge seg helt ok. Det er på ingen måte et flott spill, men det er ikke direkte stygt heller. Det er en overflod av lave teksturer, og det virker som om horisonten alltid har et snev av tåke liggende over seg. Utendørsområder ser klart best ut, med greie lyseffekter og en appellerende fargepalett. Da er det jo bare så synd at mesteparten av spillet utspiller seg langt under bakken i dystre huler og eldgamle templer.

Konklusjon
Hunted: The Demon's Forge er en skuffende smørje av gode ideer utført på en måte som jeg bare ikke kan begripe. Uengasjerende historie, tullete kontroll og utdatert grafikk er med på å gjøre Hunted til den enorme skuffelsen det faktisk er. Dette sier mye, med tanke på at jeg ikke hadde noen form for forventinger i utgangspunktet.

Skulle du være så uheldig å få dette spillet i gave anbefales på det sterkeste å spille det sammen med en venn. I korte perioder kan du faktisk finne litt glede i dette problemrike eventyret, men stort mer enn det bør du ikke forvente deg. Det er trist at Hunted ikke er bedre enn det er, for konseptet med å blande skytespill og Ringenes Herre-aktige miljøer høres jo unektelig spennende ut. En kan jo alltids håpe at utvikleren skulle finne det for godt til å utgi en oppdatering som adresserer mange eller alle av disse problemene, og da kan det vise seg å være en artig liten affære, men jeg tør ikke krysse fingrene.