Spider-man: Mysterio's Menace

Spider-man kan i år feire sin 40 års fødselsdag, allikevel viser ikke Peter Parker, som er inne i edderkopp-drakten, noen tegn på gikt eller Parkinsons sykdom. Tvert i mot kryper han fortsatt friskt og freidig rundt på New Yorks skyskrapere.

Lille Peter Edderkopp
Etterhvert har Peter Parker og hans alter-ego opptrådt i utallige elektroniske spill. I dette, hans første forsøk på Game Boy Advance sparker, slår og svinger han også etter alle kunstens regler. Mysterio og en rekke andre av Spider-mans velkjente fiender rølper rundt i New York, og det er din oppgave som den uglesette superhelten å stoppe dem. Spillet er delt opp i 7 deler og spillet er heldigvis ikke mer stivt bygget opp enn at du kan velge hvilke deler av storbyen du nå vil renske for skurker.

Spiderman: Mysterios Menace ligner til forveksling på de siste Spider-Man spillene på Mega Drive og Super Nintendo og det er det, i seg selv, ikke noe galt med. Lyden og grafikken lever i den grad opp til hva man kunne forvente at utviklerne kan presse Nintendos håndholdte vidunder til, på nåværende tidspunkt. Animasjonene er for såvidt fine nok og det er relativt fascinerende å kravle rundt på loftet og veggene eller å svinge seg fra bygning til bygning. Problemet ligger nærmere i, at denne typen spill krever at du med relativt få moves smadrer deg gjennom hundredevis av små-forbrytere, for så til slutt å bli belønnet med en boss, som på ingen måte lever opp til den forventningen, som tegneseriene har skapt inne i hodet ditt. K-j-e-d-e-l-i-g. E-n-s-f-o-r-m-i-g.

2D or not 2D?
Jeg hører absolutt ikke til dem som mener, at 2D-spill er døde og at 3D regjerer verden. Faktisk har Game Boy Advance på behørig måte vist at 2D fortsatt kan få blodet og andre kroppsvesker i kok. Jeg må allikevel innrømme at tilføyelsen av 3D har gjort underverker for innholdet i Spider-Man spillene, så det er ingen vei tilbake. Hvis du vil oppnå den ekstra dimensjonen må du søke til andre konsoller enn GBA.

Det kan godt hende at det ville sett anderledes ut hvis jeg fortsatt var 12 år, og sommerferien strakte seg uendelig ut i horisonten og var fylt med cola, is, pommes frites og kjempe bunker med tegneserier. Sånn er det bare ikke, så det er med sorg, at jeg må konstatere at Mysterio må nøye seg med å true min nevø, når han slår opp teltet sitt på gressplenen min neste sommer.