Battle Realms

Real time strategi-spill er etterhvert en sliten genre, hvor det er langt mellom de titlene, historiene eller universene, som virkelig får spillerne til å sperre opp øynene . Allerede, når man ser, at Ed del Castillo - fra teamet bak Command & Conquer - står i spissen for utviklerteamet, har man følelsen av noe spesiellt. I tillegg ser man, at Battle Realms ikke er henlagt til et eller annet futuristisk univers, men til en ubestemmelig fortid i et univers med tydelig japansk preg. Til slutt lover utviklerne, at universet er levende, som ikke sett før, både hva angår det visuelle uttrykket og spilldybde.

Er det snakk om realiteter - eller er det bare salgsgass?

En relativt kjent historie
Battle Realms går - kort fortalt - ut på, at spillets helt, Kenji, vender tilbake til sitt krigsherjede fedreland etter 7 år i eksil. Kampen i hans sinn er spillet. Skal han ignorere sin bitterhet og slutte seg til Drage-klanen for å befri landet, eller skal han gi etter for sin mørke side - var det noen, som sa Star Wars? - for å erobre det under Slange-klanen, som hans far gjorde i sin tid? Under alle omstendigheter vil hans valg bringe ham på kant med blant annet den skumle Lotus-klanen og den edle Ulve-klanen.

Der er med andre ord lagt opp til en strid mellom klaner, som kunne ligne krigen mellom rasene i for eksempel Starcraft.

Men der Starcraft er sterkt, hvis ikke utelukkende fokusert på krigshandlingene, så rommer Battle Realms et mer fullstendig univers, hvor dyrkingen, vanningen og høsten av rismarkene er like viktig som utdannelsen og oppstillingen av bueskyttere og andre enheter.

I tillegg kommer muligheten for at både mennesker og dyr kan utvikle seg underveis i spillets 36 scenarier. Ikke bare ved å tjene erfaringspoeng eller bonus. Nei, i stedet for ’bare’ å kjøpe flere soldater med de opptjente ressursene, kan bønder bli tatt opp i en Dojo, hvor de kan utdanne seg til krigere, trene mer for å bli bedre og sterkere soldater. Hester er på samme måte en ressurs, som på den ene siden lever vilt i naturen, men som også kan fanges - hvis man har bygget de nødvendige stallene - og brukes i krig, eller som pakkdyr, når rishøsten skal bringes i hus.

Vann er dessuten et element i spillet, som utgjør en naturlig hindring for troppebevegelser, selv om soldatene kan krysse elver og bekker, hvis ikke vannet er for dypt, akkurat som det er tvingende nødvendig å vanne rismarkene - eller å bruke vand for å slukke branner i din klans hus, hvis de kommer under angrep.

Grafikk i særklasse
Kenji starter spillet på fullstendig bar bakke, derfra skal han gjenbygge husene, dyrke markerne og så videre. Både hus og landskap samt mennesker og dyr er animert med et imponerende antall polygoner. Når bøndene blir sendt i marken for å høste ris, så ser man dem faktisk svinge ljåen og stønnende svinger de sekker over skuldrene, når høsten skal bringes i hus.

Fargeleggingen og det visuelle uttrykket øvrig, er flott som forlengelse av karatefilmer, og ikke minst den japanske tegneserietradisjonen. Ukjente deler av landskapet ligger i en dis, som letter etterhvert som området blir ’oppdaget’ á la den velkjente fog of war. Inntil da, myldrer det med fugler, hester - og selvfølgelig også motstandere fra de andre klaner.

Desværre er kameraposisjonen fastlåst, så man ikke kan rotere overblikket over spillarealet. Til gjengjeld kan man rotere bygninger fritt, før man velger det stedet, de skal bygges.