Shaun Palmer's Pro Boarder

Activision har vært snille mot oss PlayStation freaks. De ga oss Tony Hawk’s Pro Skater serien, og med dem, de beste skateboard spillene noensinne. Tony Hawk var en uovertruffen spill opplevelse i alle instanser, og henrykte alle fra småbarn til mormor, med en vekt lagt på like deler gameplay, fart og konstante utfordringer. Activison prøver nå lykken på et nytt brett, nemlig snowboardet, og denne gangen har de lånt navnet fra en eller annen fyr ved navn Shaun Palmer. Undertegnede kjenner ham ikke, men vi må formode at han er for snowboardet, hva Tony Hawk er for skateboardet, eller i hvert fall noe i den duren.

Hva hadde vi før?
Der skateboard genren før Tony Hawk ikke akkurat hadde noe spill som definerte genren, må man si at snowboard verden er en litt annen sak. Her har SSX og SSX Tricky allerede vært, og i tillegg seiret så inn i helvete. Derfor forventes det en del av et snowboard spill, Deriblandt høy fart, lekker grafikk og uante muligheter for å interagere med alt fra trær til gelendere. Selvfølgelig vet vi at SSX plasserer seg selv i den mer fantasifulle verden, mens Shaun Palmer, som Tony Hawk, på et eller annet plan forsøker å speile virkelighetens ekstrem sport. En direkte sammenligning mellom de to ville altså være som å blande øl og vin, en dårlig kombinasjon. Men derfor er det jo vanskelig å ikke skjele litt til de andre titlene når man suser ned de steile skråningene.

Ved oppstart av Shaun Palmer Pro Snowboarder i PS2’en er gjenkjennelsens glede det første som blusser opp. Det ligner på Tony Hawk men med snø på skoene, og de forskjellige oppdragene som skal utføres er gudhjelpemeg også nogenlunde de samme. Som snowboarder er du for det meste alene på snøen, og dine oppgaver går fra å samle poeng med flotte triks, over å skape seg overfor fotografer, til å smadre skilt, kaffemaskiner og alt mulig annet. Ideen er artig, om enn lettere brukt, og jeg var da også, etter å ha valgt en snowboarder og kledd på ham, parat til å skulle sparke en god omgang snowboard rompe. Men da jeg bega meg ut i løypa skjete det noe meget underlig, min karakter bevegede seg nesten ikke. Fart er det nemlig ikke mye av i Shaun Palmer, det går veldig sakte, og her gikk man og trodde at tyngdekraften hadde en eller annen effekt på ting som gikk nedover, men sånn kan man jo bli klokere av for hver dag som går.