Batman: Arkham City - Armoured Edition

Hvis jeg skulle funnet frem til mine ti beste spillopplevelser i denne generasjonen, så ville Batman: Arkham City sannsynligvis havnet på den listen. Og det av flere grunner. Ikke minst på grunn av den store tumleplassen med nye utfordringer bak hvert et gatehjørne, den nervepirrende historien, de storlåtte bosskampene, spillkontrollen og alt som kunne utforskes.

Det at Warner skulle slippe en oppgradert versjon til Wii U hørtes derfor ut som glimrende nyheter. Med bedre grafikk, mer innhold og smart bruk av Wii U Gamepad håpet jeg at Batman: Arkham City - Armoured Edition skulle bli den versjonen av spillet som gjorde at jeg med god samvittighet kunne gi spillet den høyeste karakteren.

Men, nei. Det tar meg ikke mange skrittene i Batman: Arkham City før jeg innser at det rent visuelt faktisk er dårligere enn den 13 måneder gamle originalen. Det føles mindre skarpt og detaljert, i tillegg til at bildeoppdateringen ikke er like glatt. Dette er selvfølgelig ikke noe som stopper dette superspillet fra å være nettopp et superspill, og med tanke på hvor mye ekstra Rocksteady har lagt til var jeg fortsatt ved godt mot de første timene.

Det som har gitt Wii U-versjonen dens navn - Armoured Edition - er at både Catwoman og Batman har fått antrekkene sine forsterket med noe de kalle B.A.T. System. Uten at noen vet hvorfor suger de til seg energien fra beseirede fiender, og når energimåleren er full kan man gi juling enda mer effektivt. Dette fungerer for så vidt utmerket, og det er vanlig i andre spill.

Batman er mye sterkere i Wii U-versjonen, slik at det går mye fortere å spille gjennom - derfor er det heller ikke like stimulerende.

Problemet er bare at dette ikke passer i Batman: Arkham City. Det gjør kampene mer ubalanserte, og i situasjoner som krevde litt ekstra av spilleren tidligere, kan man nå bare knappemose seg gjennom. Jeg forstår ingenting, hvem har bedt om dette? Hvem hadde denne dumme ideen? De vanskelige fiendene med sjokkbatonger kan behandles som alle andre, og kniver og skjold er nærmest leketøy i møte med superkreftene.

<newpage>

Det er ikke så mye mer å si enn at jeg er stort sett misfornøyd med Wii U-versjonen av Batman: Arkham City. Veldig få ting føles bedre enn originalen, og over alt har de skviset inn bruk av Wii U Gamepad. Tidligere var det et høydepunkt å oppgradere våpen og egenskaper, og jeg vurderte nøye hva jeg skulle bruke poengene på. Nå sitter jeg i stedet og myser mot Wii U Gamepad-skjermen, mens jeg forsøker å tyde hva som egentlig står i menyene.

Det samme gjelder radaren som alltid er oppe på skjermen. Den er utydelig og ikke like detaljert som når man åpnet kartet på TV-skjermen. Ettersom spillet nå ikke lenger pauser mens man sjekker ut menyene, kan man plutselig bli angrepet når man er opptatt med andre ting.

Alt det nedlastbare innholdet som er sluppet til Batman: Arkham City er å finne allerede fra start i Wii U-versjonen.

Jeg vil vektlegge at jeg virkelig ikke er mot ideen om å ha en radar eller menyer på skjermen, men spillet må være tilpasset slike løsninger fra starten av. Det er for at det skal passe inn i tempoet, i stedet for at man presser nye løsninger på spilleren. Spillet blir ikke bedre av at jeg drar fingeren over skjermen i stedet for å trykke på en knapp - snarere tvert i mot. Alt blir mindre brukervennlig i stedet for mer, og det kan neppe være hensikten?

Batmans utstyr er også en trist affære. Verst av alt er Batarangen som nå skal styres med både analogspaker og gyro. Det som før var et presist og utfordrende innslag har nå blitt forvandlet til et rotete flaksmoment. Nå må jeg holde håndkontrollen helt stille for å unngå at Batarangen flyr i veggen under de vanskeligste oppgavene. Det samme gjelder Batclaw, for ikke snakke om hvor omstendig det har blitt å velge tilbehør.

Batman: Arkham City er et av spillene til Wii U som kan gjennomføres uten at man må bruke TV-en.

Finnes det ikke noe som er bra her? Jo, spillet er som sagt fantastisk, og min skuffelse og frustrasjon kommer fra at det meste er merkbart dårligere enn i originalen. Det jeg derimot liker er hvordan man skanner omgivelsene med Wii U Gamepad, og det samme gjelder avlytting. Lydkvaliteten skaper skaper en følelse av at man hører praten gjennom en plugg i øret. Hvis man beveger seg nærmere mot de som snakker, så glir lyden smidig over til TV-en.

Jeg er nødt til å nevne det igjen: Batman: Arkham City er et fantastisk spill. Hvis du ikke har spilt det før, så er det fortsatt en underholdende tittel som også inneholder alt av nedlastbart innhold. Det er likevel viktig å være klar over at Batman: Arkham City er overlegent best på PC og et mesterverk til Playstation 3 og Xbox 360. Wii U-versjonen er dessverre klart dårligere, og kan kun anbefales til deg som ikke har mulighet til å spille noen av de andre formatene.

Anmeldelsen av spillet til Xbox 360 finner du her.

Bildene i teksten er fra Wii U-versjonen, men bildene nedenfor er fra Xbox 360-versjonen.