IL2 - Sturmovik

Microsoft gjorde seg bemerket for kort tid siden, med deres siste sivilpilot flysimulator, Microsoft Flight Simulator 2002. Etter at jublen har lagt seg, begynte man å kunne høre en brommingen fra bakværelset, hvor jagerpilot entusiastene satt gjemt. Medfølelsen for de stakkalrs sjelene overvant redaksjonen og med beroligende nyheter om et flyspil med action og simulator i ett, faldt gemyttene atter til ro, og alle forsvant med tilfredse smil på leppene.
Etter GameReactor redaksjonens flytur med IL2 Sturmovik (IL2), er vi nå klare med en tilbakemelding om, hvordan det gikk oppe i den tynne luften.

Nå med vinger
I IL2 er det forbløffende mye materiale å gå i gang med. Alt fra den tradisjonelle kampanjen som utspiller seg på flere forskjellige tidspunkter under 2. Verdenskrig til enkeltoppdragene, co-operative delen hvor man to eller flere samarbeider og til slutt den gjengse multiplayerdelen. Men vi stopper jo ikke her: sammen med spillet følger en nesten like så omfattende editor, hvor man har mulighet for å sette sammen sine egne baner, kampanjer og lignende. Muligheten for å skifte mellom de tyske og russiske styrkers bombefly og jagere er utrolig vellykket, de klare skiftene mellom flyene gjør, at man etter å ha fløyet russernes MIG godt kan mene, at et tysk bombefly har samme styreegenskaper som en semitrailer, og at den ikke tar svingeneene skarpt nok. Flyet som har gitt navn til spillet er jo selvfølgelig med, alt annet ville være tåpelig. IL2 er hybrid mellom et bombefly og et jagerfly, hvilket gjør det ideelt som begynnerfly, så det ikke må læres spesielle betingelser for hvert eneste fly hele tiden.

Styringen av IL2 kan være litt tricky i starten, men etter litt tid begynner det å sitte, og man ender opp som den reneste "røde baron". De mange kameravinklene, som omfatter cockpit, 3rd-person og cinematic-view har hver sin egenskap. Spesielt cinematic-vinkelen er eksperimentell og egentlig elementær brifing med grafikken, hvis PC'en din står distansen, vel å merke. Utover en omfattende spilldel er det også en komplett oversikt over medvirkende enheter i spillet, hvor nyttig, såvel som unyttig, informasjon er å finne.

Joystick, et "must"
IL2 primære målgruppe er folk, som har en svakhet for krigsfly generellt eller bare interesserer seg litt for fly/simulator. Nybegynnere kan også være med, men selve styringen, de mange knappene og tiden det tar å få "feelingen" med flyet kan fort trekke ut i langdrag. Et absolutt must er en joystick. Visse erfarne simulator-tastatur brukere vil kanskje mene, at de godt kan mestre et fly med de 4 slitte piltastene, mens vi andre dødelige må ty til stikken og den originale styremetoden. Hvis man skal gjøre seg noen forhåpninger om å lette fra bakken uten automatpilot, kan en joystick fort bli det neste på handlelisten, hvis man ikke allerede har en stående på hylla. Det er forholdsvis vanskelig å styre uten, og hvis man etter tilstrekkelig mange forsøk kan fly uten autopilot, er det deretter det å treffe, som volder kvaler. Derfor kan det være vanskelig nok i seg selv å bare innlede en dogfight uten å gjentatte ganger ha holdt på å styrte. Dette er kanskje litt ergerlig, men ikke desto mindre, så er det jo også morsommere å ha den riktige følelsen av å fly med en stikke.

Et sug i magen
Det brennende flyet, som styrter til jorden og brutalt eksploderer eller solen som blender én, mens kulene hagler vilt rundt i luften, det er bare få eksempler på, at IL2 grafisk er av meget høy kvalitet, og både enheter, fly, kjøretøyer, båter og landskap er utsøkt laget, hvilket gjør at stemningen er tjukk som bare fa**n. De meget detaljerte enhetene har alt fra landingsstell til gjennomsiktige vinduer og et definitivt mesterverk av en cockpit. De store landskapene er meget overbevisende, men litt øde inn i mellom, men det er også å forvente for mye i lyset av den datakraften, som er til rådighet. Lydeffektene som maskingeværlyder og gjennomhullingen av haleroret er på høyde med grafikken, og får én til ubevisst å dukke ned foran skjermen. Det irriterende ved spill, som berører perioden rundt 2. Verdenskrig er, at tyskerne for det meste snakker engelsk eller har en underlig engelskinspirert aksent. Dette er ikke tilfellet i IL2, hvor all kommunikasjon foregår på moderlandets språk, enten det er tysk, russisk eller amerikansk, som deretter blir tekstet i toppen av skjermen. Det eneste, som legger litt malurt i begeret, er de lange loadetidene og en ytterst avskyelig startmeny.

It worked professor!
IL2 appellerer klart til fly -simulator/action fans og har alt fra informasjon og historie til våpen, maskineri og motorolje. Det har lykkes for Maddox Games å fange de essensielle grunnelementene og finessene ved flyving og luftkamp og dermed avle en hybrid, som holder i begge ender. De flotte effektene, det langtidsholdbare gameplayet og selvfølgelig stemningen, er alt sammen tilstede. Hvis man har ambisjoner om å bli jagerpilot, men ikke har muligheten, er IL2 det absolutt beste alternativet på markedet, som forener action og simulator. Ordspråket; høyt å fly, langt å falle, har i dette tilfellet mistet enhver betydning og er helt og alldeles gjennomhullet av IL2.