Resident Evil: Survivor 2

Zombier, våpen, blod og en historie, som ikke gir noen form for mening, minner dette deg om noe? Resident Evil kanskje? Denne gangen har Capcom virkelig tråkka i salaten. Ikke nok med at rykterne har svirret om, at en stinker var på vei, men ingen visste, hvor stygt det ville bli. Vi er kjent for å gå gjennim ild og vann for våre lesere og bevepnet med sveisemaske, smertestillende midler og bombesikker stresskoffert, hvor det ukjente materialet lå, bega undertegnede seg innenfor i testlokalet forberedt på det værste. Les videre og finn ut hvordan det gikk, etter møtet med Resident Evil - Survivor 2 (RES2)

En kvalmende følelse
Mulighet for langvarig gameplay er ubarmhjertig blitt revet vekk, og fastfoodproduktet er det eneste tilgjengelige igjen på RES2. Som spillbare elementer, kan det presenteres en arkadedel, som så å si ikke byr på særlig mye annet enn 5 små forkrøplede baner og noen b-filmaktige mellomsekvenser uten tale og med de største undertekstene i mediets historie. En "Dungeons-mode" er det også blitt plass til på skiva, men hva man trodde kunne brukes som underholdning, viser seg å være kjedelig og underholdningsløst tidsfordriv, hvor zombiene ser ut til å være like lei av å jage deg, som du er av å skyte dem.

Etter å ha gjennomført blir det låst opp for noen nye vanskelighetsgrader, våpen og så videre. Man har valget mellom å være Steve Burnside eller Claire Redfield. Bakgrunnen for de to personene er fullstendig likegyldig og begrenser seg til 4-5 linjer i manualen. Deretter er det bare om og gjøre å komme i gang med å slakte zombier, muterte superkrigere og andre underlige vesner, som av en eller annen grunn nettopp har dukket opp, der hvor du befinner deg og blokkerer veien til friheten. Bak deg blir du jaktet av Nemesis, et eksperimentelt vesen som åpenbart gjerne vil ha deg til middagsmat. Med denne fullstendig latterlige historien og 3 tonn våpen på ryggen begir man seg av sted på vei vekk fra dette grusomme stedet.

Det loades hele tiden!
Som om ikke det var nok, er der også en annen irriterende ting ved RES2 - det er den ulidelige loadineskjermen, som kommer hver eneste gang man går inn en dør, opp en stige og så videre. Selv om dette fenomenet bare opptar cirka 5 sekunders spilletid er dette allikevel ytterst ødeleggende, da det ikke er mye mer enn 10 sekunders spill mellom hver av disse. Hvordan det er muligt å skulle loade så forferdelig mye i et spill, som krever absolutt intet av konsollens kraft, må gudene vite, da vi dødelige ikke tør gripe dette hovedbrytende problemet. Selv om det er mulighet for 2 player og lyspistoler støttes av spillet, så er dette minste standarden for et FPS-spill til PS2 og kan på ingen måte være nok for en PS2 eier - uansett seriens opprinnelse.

Gjennom ild og vann vi går
Visuellt er ikke RES2 noe vidunder og grafikken minner også mest av alt om noe som hører hjemme på PSOne. Effektene er irriterende og arkadeaktige, fra den gangen i starten av 90’tallet, og ser mildest talt ikke bra ut. Monstrene er likeledes veldig kjedelige og stygge, og banene har samme usmakelige utsmykning, som sjelden varierer. Om Capcom har kastet bort koden til spillet og har måttet lage alt fra bunnen av vet vi ikke, men RES2 virker i det hele tatt som en grafikk messig tilbakegang fra forgjengerne. Lyden følger opp sammen med resten av spillet, og lyden fra det absolutt tyngste artilleriet i spillet høres ut som hundepromper med sans for rytmikk. Resten av effektene har samme toneart som to kulepenner som blir tappet mot bordkanten i takt. Musikken består som alt annet av et monotont og midi inspirert grøsser spor, hvor det kan lønne seg å skru av lyden, hvis man håper på å beholde sin psyke intakt.

Argh! Stopp! Ikke mer!
Vi vet ikke, om vi skal le eller gråte her på redaksjonen, for RES2 er nok noe av det grusomste vi har blitt utsatt for på lenge. Det utkokte beinet, som denne siste suppen av en utgivelse i serien er bygget på, kan defineres som spilbart, men som varig underholdning (mer enn 5 min.) skyter det seg selv i begge føttene, samtlige andre bevegelige kroppsdeler pluss organer og andre vitale deler. Det eneste, som bør sies om RES2, er at personer ved deres fulle fem under ingen omstendigheder, bør utsette deres lille husalter (PS2’en) for denne ondartede opplevelsen. Det er avskyelig, på den dårlige måten.